“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

“Når dere kommer sammen...”
Gudstjenesten i Frelsesarmeen
Gudstjenesten er tilbedelsens og forsoningens sted. Som et synlig uttrykk
for enheten i Kristi legeme, samles menigheten for å tilbe, dele Guds ord og
tjene hverandre.
Hva er en gudstjeneste i Frelsesarmeen?
Hellighet fører til tjeneste.
Gudstjenesten har sin opprinnelse hos de
første kristne og skal fortsette til
Jesus Kristus kommer tilbake. Her møter
menigheten Gud til frelse, helliggjørelse,
fostring, tilbedelse og utrustning til tjeneste.
Det er et sakramentalt fellesskap, en kanal
for Åndens forvandlende verk. ”Rotfestet i
den oppstandne Kristus som lever, opplever
menigheten hver dag hans nåde, fryder seg
sammen i nåden og blir forvandlet”
(Ordet om frelse).
I dag har de fleste korps en gudstjeneste på
søndag, hvor hele menigheten kommer
sammen. Det er vanlig å se offiserer og
soldater i uniform. Sangene som brukes er
både fra Frelsesarmeens sangbok og fra
ulike andre sammenhenger. Mange korps
synger sangene med teksten på veggen
med hjelp av prosjektor eller Easy Worship.
Mange korps har også egne lovsangsgrupper
som leder lovsangen og mange
henter sin inspirasjon utenfor Frelsesarmeen,
for eksempel fra Hillsong. Til fellessangen er
det som oftest piano eller hornmusikk, hvis
korpset har det. Det er nesten alltid innslag
fra ulike grupper i gudstjenestene; sang- og
musikkgrupper, men i den senere tid har vi
også fått nye grupper som deltar som for
eksempel dans- og dramagrupper.
Hvordan er en gudstjeneste i
Frelsesarmeen?
Kjennetegn på Frelsesarmeens gudstjenester
Prinsipper og retningslinjer for offiserer i
Frelsesarmeen - utgave 2005, sier følgende
om Frelsesarmeens møter:
”Alle Frelsesarmeens møter har som sitt
primære mål å tilbe Gud, føre uomvendte
personer til frelse og gi Guds folk et dypere
åndelig liv.”
Det som spesielt kjennetegner Frelsesarmeens
møter er friheten. Man kan legge
opp møtene slik man vil og har ikke noen
faste liturgiske ledd som må være med.
”Siden Frelsesarmeen ikke har noen fast
møteform eller liturgi, har offiserene frihet til
å bruke sin oppfinnsomhet når de forbereder
møter. Men møteplanen må være i samsvar
med Frelsesarmeens ånd, vanlig praksis og
retningslinjer” (FA prinsipper og retningslinjer).
De aller fleste gudstjenestene har også et
tema som går igjen i både sanger, vitnesbyrd
og i forkynnelsen.
Det er heller ikke før i de senere år at vi i
Frelsesarmeen har begynt å bruke ordet
gudstjeneste og det er vår historiske og
kulturelle arv som gjør seg gjeldende her.
Samtidig kan man si at vi har våre faste
elementer som gjerne er med i gudstjenesten
også de basert på tradisjonen vår.
Vi har sang, forkynnelse og innbydelse, med
en innvielsesstund, som slike faste
elementer. I den tradisjonen er det også
vanlig å snakke om ettermøter, dvs. det som
skjer i møtet etter at forkynnelsen har blitt
holdt og innbydelsen til innvielse er gitt til
forsamlingen. Da får Ånden virke fritt på
mennesker hjerte slik at de kan gi et gjensvar
på budskapet som nettopp har blitt forkynt.
Det innbys alltid til botsbenken i en
Frelsesarmégudstjeneste.
Etter de fleste gudstjenestene så har man en
eller annen form av fellesskap. Som oftest er
det gjennom med kaffe og kaker, men av og
til har man matservering etter møtet. Dette
skjer gjerne i forbindelse med at man skal ha
et møte til litt senere på dagen.
NTSF
50