51 NTSF <strong>“Når</strong> <strong>dere</strong> <strong>kommer</strong> <strong>sammen</strong>...<strong>”</strong> Eksempel på en gudstjeneste i Frelsesarmeen:
Seremonier, kirkelige handlinger Seremonier forbundet med store anledninger i livet er av stor betydning, spesielt når det er spørsmål om å avlegge løfter offentlig. Den som leder, må derfor gjøre sitt beste for at disse begivenhetene blir så minneverdige og åndelig betydningsfulle som mulig. Selve seremonien er et ledd i en kjede av åndelige tjenester. Den må ses i <strong>sammen</strong>heng med den forberedelsen som har skjedd på forhånd, og med den åndelige oppfølgingen som skjer etterpå. Derfor er det viktig å knytte god kontakt både med den enkelte og med familien det gjelder. En fast form på ord eller handling i forbindelse med disse seremoniene har ingen hjemmel i Frelsesarmeens tradisjon. Dessuten gjør lokal skikk og bruk det i flere territorier nødvendig å avvike fra ordlyden i Frelsesarmeens seremonibok. Så lenge Frelsesarmeens prinsipper ikke brytes, og en er i samsvar med de juridiske krav til seremonien, behøver ikke le<strong>dere</strong> å føle seg bundet av ordlyden på en måte som hindrer dem i å søke Guds ledelse. Men ordlyden må ikke forandres på en måte som gjør at salvasjonistpreget går tapt. Eksempler på handlinger der man bruker seremonier er; barnevelsignelse, konfirmasjon, ekteskapsvelsignelse, ekteskapsinngåelse, begravelse, juniorvelsignelse, opptak av soldater, opptakelse av tilhørige, innsettelse av underbefal, innsettelse av korpsle<strong>dere</strong>, opptak av spei<strong>dere</strong>, innsettelse av speiderle<strong>dere</strong>. Hvorfor feirer vi gudstjeneste i Frelsesarmeen? Gudstjeneste – i Guds tjeneste <strong>”</strong>I de ulike gudstjenestesamlingene og møtene <strong>kommer</strong> folk <strong>sammen</strong> for å prise Gud for alt han har gjort. De legger sine bekymringer fram for Gud; de møter den hellige Gud og tar imot hans ord. De blir også oppmuntret til å leve vi<strong>dere</strong> i tilbedelse og tjeneste for Gud etter at møtet er slutt, og til å se at den beste gave de kan gi Gud, er å overgi sitt liv til ham.<strong>”</strong> (Frelsesarmeens Prinsipper og retningslinjer) Hellighet fører til tjeneste. Frelsesarmeen tror at hele livet er hellig. Derfor er tjenesten <strong>“Når</strong> <strong>dere</strong> <strong>kommer</strong> <strong>sammen</strong>...<strong>”</strong> for Gud mye mer enn en gudstjeneste og tjenesten omfatter alt det som Guds hellige folk utfører, evangelisering, sosialt arbeid, sosialpolitisk engasjement, engasjement for rettferdighet og det synliggjør Guds kjærlighet hele tiden og overalt der hvor Guds folk er. Derfor er det egentlig vanskelig å snakke om gudstjenesten uten samtidig å snakke om å være i Guds tjeneste. Albert Osborne, en av Frelsesarmépionerene, har skrevet følgende sangtekst: <strong>”</strong>Mitt liv hengives skal på jord som Kristi brød og vin<strong>”</strong> og den forklarer egentlig vårt syn på tjenesten som å leve et sakramentalt liv 24-7. Dette viser noe av den teologi som Frelsesarmeen har når det gjelder gudstjeneste, den er et påfyll for å kunne dele ut i møte med andre mennesker i løpet av uken. Det er i møte med mennesker at tjenesten Jesu oppdrag blir utført. “Gå derfor ut<strong>”</strong>, slik han selv sa det. Som regel har alle korps mange ulike gruppesamlinger i løpet av uken. Det er aktiviteter og samlinger for barn, vokse og eldre og alle er åpne for hvem som helst. Det er ulike grupper som hornmusikk, sangkor, hjemforbund (kvinneforening), et antall av barne- og ungdomsgrupper som babysang, kor, speider, gitar, dans, drama, sportsgrupper og også en del bibelgrupper, husgrupper, eller annen opplæring som soldatforberedelser og FA kurs. Alt <strong>sammen</strong> er selvfølgelig med på å utruste Guds folk til tjeneste. Faste symboler i Frelsesarmeens lokaler Flagget: rødt symboliserer Jesu Kristi blod, gult symboliserer Den hellige ånds ild, blått symboliserer Guds renhet. NTSF 52