“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

apostoliske velsignelsen) mest brukt.
Søndagsskole. Barna er som regel til stede
under den første delen av gudstjenesten.
Ved gudstjenestens begynnelse deltar ofte
barna og de unge tenåringene med sang,
musikk, dans, rollespill eller opplesning.
Deretter samles de for seg selv til
søndagsskole/barnekirken eller andre
aktiviteter.
Innbydelse (ettermøte)
Om det mot slutten av gudstjenesten blir
invitert til forbønn, kan det skje på flere
måter, for eksempel ved at det oppfordres til
å rekke opp hånden eller gå frem, eller det
kan sies at de som ønsker samtale og forbønn,
kan komme frem etter gudstjenesten.
Det er også vanlig at man får et tilbud om
samtale og bønn etter gudstjenesten er
avsluttet. Menigheten har ofte egnede
lokaler til dette, og har valgt ut og lært opp
veiledere og sjelesørgere til denne
oppgaven.
Trosbekjennelsen.
I enkelte menigheter bruker man også Den
apostoliske trosbekjennelse.
Misjonsforbundet sluttet seg til denne
bekjennelsen i 1923 for å avgrense seg mot
liberal teologi.
Kirkelige handlinger
Nattverd feires som regel den første søndag
i måneden. I Misjonsforbundet er
nattverden åpen for alle troende uansett
kirketilhørighet. Det er vanlig at
menighetens pastor forretter nattverden
sammen med menighetsmedlemmer. Men i
lys av tanken om ”det alminnelige
prestedømme” kan enhver troende gjøre
dette. I noen menigheter feires nattverden
ved at brød og vin deles ut i benkeradene. I
andre menigheter er det vanlig at man går
fram for å motta nattverd.
Dåp foregår som oftest i gudstjenesten.
Andre ganger holdes det egne dåpsmøter.
De kirkelige handlinger er behandlet særlig
i Menighetshåndboken. Her beskrives liturgi
og praktiske råd. Innen Misjonsforbundet
praktiseres det både troendes dåp og
spedbarnsdåp på metodistisk grunnlag. Hver
“Når dere kommer sammen...”
enkelt menighet bestemmer selv praksis,
men det gjennomføres flest troendes dåp
selv om antallet dåp av barn er økende. I
Misjonsforbundet vektlegges den enkeltes
samvittighetsfrihet i synet på dåp og
nattverd.
Barnevelsignelse praktiseres i de fleste
menigheter. Det er ikke en erstatning for
dåp, men i praksis er det en alternativ
handling for de foreldre/familier som ikke lar
sine barn døpe. Barnet bæres fram slik at det
kan få Guds velsignelse og presenteres for
menigheten. Begrunnelsen for denne praksis
er blant annet Mark 10,23f.
Hvorfor feires gudstjenesten slik?
– et kort historisk riss
Misjonsforbundet er født og fornyet
gjennom ulike vekkelsesepoker fra starten i
1884 (ev. fra 1856 og de første lammerske
menigheter). Denne bakgrunn har formet
både etos og kultus (livsførsel og gudstjenesteliv)
i Misjonsforbundet.
Misjonsforbundet har fra begynnelsen vært
preget av vekkelsesmøter og kampanjer.
Predikantene var ofte omreisende
forkynnere/evangelister. Vekkelsesmøtene
gjorde ikke bruk av tradisjonelle liturgiske
elementer, men bestod av nye og moderne
sanger, vitnesbyrd og innbydelse/ettermøte. 9
Etter hvert knyttet flere og flere menigheter
til seg pastorer og ungdomsarbeidere og
man hadde i tillegg en gudstjeneste på
søndag formiddag.
Formiddagsgudstjenesten hadde da et mer
høytidelig preg, mens kveldsmøtet mer var
et vekkelses- og fornyelsesmøte. Men i dag
har de fleste av Misjonsforbundets
menigheter jevnt over bare ett møte i uka.
Men man søker å ivareta begge de nevnte
tradisjoner i gudstjenesten. Misjonsforbundet
er en frimenighetsbevegelse og
menighetene vil nok ikke ønske at
gudstjenestene blir for ”liturgisk fasttømret”.
Det er også derfor vanlig med frie bønner.
_______________________________________________
9. Ifølge flere kilder innførte Fredrik Franson til Norge det
liturgiske element innbydelse (alterkall) på sine møter
i 1880-årene.
NTSF
44