“Når dere kommer sammen...” - Norges Kristne Råd

55 NTSF
“Når dere kommer sammen...”
til å leve mer i harmoni med Guds gode vilje
og gi styrke og oppmuntring til dagliglivet
gjennom evangeliets gode nyheter. Dette
blir derfor vesentlige elementer når vi samles
i fellesskap til gudstjeneste.
Tilbedelse er det skjellsettende og
avgjørende spørsmålet i den universelle
konflikten mellom lysets og mørkets krefter.
Jesus møtte denne utfordringen ved
innledningen til sin jordiske virksomhet:
Hvem skal vi tilbe? Samtidig som han avviste
Satans ønske om tilbedelse slo han tydelig
fast hvem som alene fortjener tilbedelse:
«Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene
skal du tjene» (Matt 4,10). I dette
perspektivet er det naturlig at tilbedelse
blir det store og avgjørende poenget også i
Åpenbaringsboken: «Tilbe ham som
skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»
(Åp 14,7b). Denne oppfordringen stilles i
skarp kontrast til utsagnet om Guds fiende
som ”får jorden og dem som bor der, til å
tilbe det første dyret – det som hadde fått
banesåret sitt leget” (Åp 13,12b).
Hvem som tilbes og på hvilken måte, blir
derfor avgjørende viktig for syvendedagsadventister.
Det dreier seg enten om
tilbedelse av den éne Skaper og Frelser, eller
tilbedelse av noe annet eller noen andre som
dermed står i motsetning til Gud og hans
Ord.
Tilbedelsens «NÅR»
Da Gud skapte denne jorden fullførte han
skaperverket på den sjuende dagen. Han
hvilte på den idet han også velsignet og
helliget den. (1 Mos 2,1-3.) Vi får siden vite
at Gud kaller dette sin egen hviledag, og ved
at Jesus og disiplene holdt sabbaten ser vi at
den står uforandret i Skriften. (2 Mos 20,10;
Luk 4,16; Apg 17,1.2)
Gud har skapt en helligdom i menneskelig
tid ved å sette til side en egen dag hver uke
hvor han inviterer sin jordiske familie til fest
og høytid i sin sabbatshelligdom.
_______________________________________________
12. Senere i Bibelen blir utgangen fra Egypt et bilde på
utgangen fra syndens slaveri og hjemkomsten til det
himmelske lovede land.
Denne dagen minner oss om at vi kan hvile i
Guds skaper- og frelseskraft. På hans initiativ
kommer dagen med hvile, velsignelse og
hellighet. Som respons kommer vi med vår
takk og tilbedelse og får anledning til å
erfare fellesskap både vertikalt og
horisontalt; med Gud og medmennesker. Vi
legger av byrden fra arbeidsuken og hviler i
Guds fullbrakte verk og hvile. Sabbatsdagens
velsignelse gir styrke og kraft gjennom uken.
Dagliglivet farges og preges derved av Guds
inngripen og tilstedeværelse i menneskelig
tid og tilværelse.
Sabbaten minner oss om hvor og hvem
vi kommer fra. Den minner oss også om
frelsen og Guds ønske om et nært og intimt
fellesskap med oss, og om hans mål om
en gang å bringe oss hjem til seg til evig
fellesskap (5 Mos 5,12-15). 12 Det som var
godt skal gjenopprettes. Det vi har ødelagt,
vil han reparere og gi tilbake til sin jordiske
familie. Den ukentlige samlingen om Ordet
på hviledagen blir derfor en viktig markering,
opplevelse og fornemmelse av den
fullkomne hvile hos Gud, i hans fullbrakte
verk (Hebr 4,9). Endelige og ufullkomne
mennesker kan hvile i en uendelig og
fullkommen Gud som om all vår gjerning er
gjort.
Tilbedelsens innhold
Jesu og apostlenes tilbedelsespraksis er
vesentlig for adventister. De tilbad
a) regelmessig, b) i fellesskap, c) på
sabbaten, og d) med Ordet i fokus (Luk 4,16;
Apg 13,14.15).
Deres eksempel ligger til grunn for at
adventistenes hovedsamling på hviledagen
vanligvis har to deler. Først kommer bibelstudiet,
«sabbatsskolen», med gruppesamlinger
for barn og voksne der ulike
bibelske emner, tekstavsnitt eller bøker
studeres. Etter en pause samles alle i
gudstjenestefellesskap. Også her står
forkynnelsen av Ordet i fokus. Å beskrive
bare den sistnevnte samlingen,
«gudstjenesten», gir med andre ord ikke et
fullstendig bilde av tilbedelsen på «Herrens
helligdag» (Jes 58,13).
Men siden det er denne samlingen som