KLASSISKE LINJER - Klassisk Treseiler Klubb

Ole Stian vant pris for Pus
Foto: Odd Syse.
Under Grimstadtreffet i sommer ble ”Bojars
Vandrepremie for spesiell innsats med bevaring
av klassiske trebåter” tildelt Ole Stian Øslebye
for hans innsats for Pus, en 52m2 fra 1915,
gjennom mer enn 25 år.
I Klassiske Linjer nr. 1 fra 1995 og i nr. 14
fra 2006 er det lengre reportasjer om båttypen
og denne båten, og i tiden etter disse artiklene
har Ole Stian ikke ligget på latsiden. Han har
bygget ny mast, hytte, samt laget flere fiffige
løsninger for tauverk til cockpit foruten bygge
ny innredning. I tillegg til å ta veldig godt vare
på båten, er Ole Stian en av ildsjelene på
Sørlandet for bevaring av klassiske trebåter og
aktiv i foreningen ”Lumber trebåtpusseklubb”.
– Hyggelig å få en slik oppmuntring. Og
overraskende! Har jo hatt denne båten en god
stund, sier Ole Stian, og legger til at han ikke
har planer for store endringer annet enn jevnt
vedlikehold. Han har nemlig kjøpt seg et gammelt
hus, som også krever oppmerksomhet.
Pus er konstruert av Johan Anker og bygget i
Vollen.
Færderseilas på kort bane!
Etter en superrask Færderseilas i 2011, var det
noen av de større klassiske båtene som igjen
ønsket å seile lang bane, dvs. runding av
Hollænderbåen, men etter en helhetsvurdering
av klassen vår, så har styret i samarbeid med
KNS, kommet fram til at det blir kort bane
også i år. Så da blir det runding av
Medfjordsbåen, før kursen settes mot
Åsgårdstrand og målgang ved Horten.
Påmeldingsfrist er 2.mai, se www.kns.no, og
selve regattaen går av stabelen helgen 08. – 10.
juni. Vi håper på stor deltagelse av klassiske
treseilere, og at alle får en fin seilas!
GOOSE
Imponerende nytt tidsskrift
Av Henrich Nissen-Lie
Alle som er interessert i gamle, klassiske seilbåter har hørt om Oliver
Berking i Flensburg, – sølvsmeden som elsker R-båter og restaurerer og
bygger replikaer av berømte klassiske båter på løpende bånd. Nå er han
også blitt forlegger og redaktør av et fantastisk tidsskrift, «goose». I fjor
høst dukket første nummer av «goose» opp, et elegant magasin i stort format, flott lay-out og
med fantastiske bilder, – et helt mesterverk på 116 sider. «Yachts – Islands – Horizons» er gåsens slogan. Men
det handler mest om gamle båter og deres historie, og om nybygging av berømte klassikere ved Robbe &
Berkings imponerende verft i Flensburg. Spennende nye prosjekter, som Berking gjerne vil gå løs på, presenteres
i form av tegninger og en kort historie. Håpet er at noen av bladets lesere blir fristet til å la verftet bygge en av
disse. I første nummer kan vi lese om to spennende norske konstruksjoner der Berking har sikret seg både tegninger
og nok informasjon til å bygge en replika. Den ene er «Risken», Bjarne Aas’ 6 mR fra 1946. Verftet har
nettopp bygget en annen, og enda mer berømt Aas’ 6mR, «Apache», båten Magnus Konow seilte og vant så
mye med i etterkrigsårene. Den andre er l5-meteren «Istria», en av Charles Nicholsons mest vellykte 15-metere,
bygget av ham i 1912. Båten vant 72 av 81 regattaer før hun etter første verdenskrig ble solgt til skipsreder
Rudolf Olsen i Norge. Her ble hun i følge bladet hugget opp i 1924.
Kong Harald og «Sira» er også viet stor plass i den første utgaven. Kongen deltok som kjent i 8 mR-VM i
Flensburg sist sommer. Det arrangementet var sponset av Robbe & Berking og fikk bred dekning i «goose».
«goose» har både tysk og engelsk tekst. Og navnet? Ja, det skriver seg selvsagt fra verdens raskeste 6 mR,
«Goose», signert Olin Stephens 1939. Ved årsskiftet kom «goose» nr. 2, like interessant og lekkert som det første.
Er du interessert i å abonnere, kan du skrive til Silber- und Yachtmanufaktur Robbe & Berking, Am
Industriehafen 5, 24037 Flensburg, Tyskland.
Skøiern fremdeles på tur!
Fritidsskippersertifikat
av Tønnes Ingebrigtsen
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt ny forskrift om kvalifikasjoner
og sertifikater for sjøfolk. Denne trådte i
kraft 1. Januar 2012. Her dukket det opp en endring
som kan ha betydning for klubbens medlemmer:
Tidligere måtte man ha et såkalt fritidsbåtskippersertifikat
for å føre båter over 15 meter. Dette
sertifikatet hadde gyldighet opp til 50 brutto registertonn
(enkelt sagt båtens innelukkede volum). I
den nye forskriften er dette endret til 24 meter
skroglengde. (Sertifikatet har også skiftet navn til
fritidsskippersertifikat. I begge tilfeller betegnes det
i tillegg som D5L.)
For motorbåteiere betyr dette en liberalisering.
Moderne motorbåter blir fort over 50 bruttotonn
lenge før de når 24 meters lengde. Når det gjelder
klassiske seilbåter kan dette bli motsatt –
Skrogformen på disse båtene gjør dem lange uten at
det innvendige volumet er plagsomt stort. Her kan
altså den nye forskriften bety en innskjerping.
Jeg tok en telefon til Holum i Sjøfartsdirektoratet
Patrick og Anne Marie er fremdeles ute og seiler de 7 hav. For et drøyt år
siden forlot de Frankrike med kurs for Nord Spania. Videre har turen gått via
Portugal, Marokko, Kanariøyene, Kapp Verde øyene, Senegal og Gambia. I
midten av desember krysset de Atlanteren og befinner seg nå i Recife, Brasil.
Planen er å seile sørover til Uruguay og bli der i et halvt års tid. Så alt er
mulig, selv i en gammel trebåt. De har lovet å skrive fra turen, så kanskje
hører vi fra dem i neste nr. av bladet.
La dette være til inspirasjon for oss seilere som synes det er tryggest nord for
Drøbak, og langtur i beste fall betyr et besøk på systembolaget i Strømstad.
og tok opp problemstillingen. Han syntes det var
interessant – Dette hadde visst ikke vært oppe i
arbeidet med ny forskrift. Så han bad meg sende en
skriftlig henvendelse, gjerne med eksempler på fartøy
som var over 24 meter, men under 50 BRT. De
ville da se nærmere på det i juridisk avdeling. Av
nysgjerrighet har jeg faktisk sporet opp en slik
skute: 24.75 meter og 48 bruttotonn (omtrent det
samme som brutto registertonn). Dette er riktignok
en relativt ny båt, men med skrogform som en klassiker
fra 20-30-tallet.
Om noen kommer over flere slike båter, så ta
kontakt. Jeg vil sende en henvendelse til
Sjøfartsdirektoratet for å finne ut om slike båter vil
gis dispensasjon, eventuelt automatisk.
En kuriositet: Som kjent er vekten på en båt
benevnt som deplasement eller deplacement, og
oppgis i metriske tonn. Tonnasje derimot refererer
ikke til vekt, men til båtens volum. Ett registertonn
(eller tonnasjeenhet) er 100 kubikkfot. Opphavet til
ordet tonn her har altså ikke noe med metriske
tonn å gjøre. Det stammer fra 1300-tallet, hvor
ordet tun på fransk og engelsk betød tønne. Så tonnasje
handlet altså om hvor mange tønner last skipet
kunne frakte. Og det er jo rimelig nok.
( 3x1m )
www.lethsuez.com
www.lethsuez.com
32 KLASSISKE LINJER NR. 20 MARS 2012 KLASSISKE LINJER NR. 20 MARS 2012
33
( 2x1m )
Letzues.indd 1 05-06-09 15:35:21