KLASSISKE LINJER - Klassisk Treseiler Klubb
KLASSISKE LINJER - Klassisk Treseiler Klubb
KLASSISKE LINJER - Klassisk Treseiler Klubb
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MARTHA II RESTAURERES<br />
Først Sollerud Kystkultursenter, så Sollerud Båtbyggeri & Slipp AS har hatt Martha II til<br />
restaurering fra 2009 til hun går på vannet igjen våren 2012.<br />
<strong>Klassisk</strong>e Linjer er på besøk og har fått Tor<br />
Kristian Torsvik, blant venner ”TK”, revet løs<br />
fra arbeidet et øyeblikk. Vi fyrer løs – hva har<br />
dere gjort med damen ?<br />
I løpet av perioden er det blitt gjort en god<br />
del på Martha. Som så mange ganger før har<br />
lista over arbeid som skal utføres blitt utvidet<br />
etter hvert som tiden har gått. Arbeidet som er<br />
utført er som sikkert kjent gjort delvis ved<br />
Sollerudstranda Kystkultursenter og delvis av<br />
Sollerud Båtbyggeri & Slipp. Det er dog vert<br />
å nevne at båtbyggerne involvert er de samme<br />
i begge bedrifter.<br />
Vi spør videre: Hva var de største utfordringene<br />
med jobben ?<br />
De teknisk-faglige utfordringene har i<br />
Marthas tilfelle ikke vert de største. Det er å<br />
forvente at et profesjonelt båtbyggeri besitter<br />
kompetanse til å løse denne slags oppgaver.<br />
Det største av de praktiske problemene å<br />
løse var (som ofte med gamle båter) skeivheter<br />
i skroget som hadde oppstått over tid. Å rette<br />
slike formavvik kan ofte være en utfordring og<br />
det kan ta uforholdsmessig mye tid og ressurser<br />
å få dem helt vekk.<br />
Utfordringene ved et restaureringsprosjekt<br />
som dette er ofte å finne ut hvor langt men<br />
skal gå. Da er det helt avgjørende at man er i<br />
god dialog med eier av båten. Da Martha kom<br />
inn var undervannsskroget i særdeles dårlig<br />
forfatning. Det var åpenbart for både eier og<br />
båtbyggere at her måtte ”sterk lut til mot<br />
faenskapen” I tilfellet Martha” måtte på nær<br />
hele undervannsskroget byttes ut.<br />
Dog er det til en hver tid hensyn å ta med<br />
tanke på tid og penger. Det er viktig at man i<br />
fellesskap (eier og båtbyggeri) så tidlig som<br />
mulig får et realistisk bilde av båtens stand og<br />
skaper en felles forståelse av arbeidets omfang.<br />
Det skal utarbeides priser/ kostnadsoverslag,<br />
fremdriftsplaner og deler/ materialer skal<br />
skaffes.<br />
I denne forbindelse er det en fordel om<br />
arbeidets omfang er definert så pressist som<br />
mulig. Dette gir partene i prosjektet en oversikt<br />
og ikke minst en forutsigbarhet som er<br />
veldig gunstig.<br />
Veldig ofte vil nye arbeider bli planlagt<br />
underveis, noen oppgaver utvides eller<br />
om defineres etc. Disse forandringene er mye<br />
lettere for begge parter å forholde seg til om<br />
man har en god plan i bunn.<br />
Et restaureringsprosjekt som tilfellet<br />
Martha II kan fort komme opp i 1500- 2000<br />
timer.<br />
Selvsagt er det veldig mange variabler som<br />
spiller inn på hvor omfangsrikt prosjektet blir.<br />
Moment som eksempelvis valg av teknikker,<br />
finish, avgrensinger av områder, valg av<br />
utstyrsnivå og egeninnsats(/dugnad) fra<br />
båteier kan gi veldig store utslag.<br />
For de som lar seg avskrekke av slike timeantall<br />
er det viktig å forstå at mange trebåter<br />
er til dels komplekse konstruksjoner. Den<br />
eller de deler som skal repareres/ byttes er ikke<br />
alltid like enkle å komme til.<br />
Hva har du av gode råd for de som muligvis har<br />
en restaurering i vente……<br />
Kjenn din egen båt!<br />
Det er viktig å ha så god kjennskap til sin egen<br />
båt med alle dens ”gode” og ”dårlige” sider<br />
som mulig.<br />
Vet man at har forestående større restaurerings/reparasjonsarbeider<br />
på båten sin er det<br />
lurt å sette seg inn i disse så godt som mulig.<br />
Ha en plan!<br />
Har man en innledningsvis plan er det<br />
lettere for båteier og båtbygger å gå i dialog.<br />
Båtbyggeren har sikkert innsigelser og besitter<br />
jo den tekniske kunnskapen, men har man<br />
tenkt (selvsagt helst skrevet) litt selv på forhånd<br />
er det lettere for partene å stake ut en<br />
fornuftig kurs i sammen.<br />
Ha et budsjett!<br />
De fleste sitter vel med bildet av at gamle<br />
trebåter er potensielle sorte hull hva økonomi<br />
angår.<br />
Vær tidlig ute med å definere for deg selv<br />
hva du er villig/ har anledning til å koste på<br />
båten.<br />
Det er ingen vits i å iverksette arbeider<br />
man ikke har tatt kostnadsmessig høyde for.<br />
Og som en siste kommentar vil jeg også si<br />
følgende:<br />
Et båtbyggeri forventer ikke at alle kunder<br />
selv er eksperter. Vi kan og vil gjerne bistå i<br />
formuleringen av alle punktene på en slik liste<br />
og være med å legge planer, men omfanget av<br />
jobben og rammene for budsjettet blir til sist<br />
kundens ansvar.<br />
Vi takker TK for noen gode råd på veien før<br />
han kaster seg på nye oppgaver.<br />
Under følger en liste over de arbeider som<br />
er utført på Martha II:<br />
Ny forstevn - Eik(vel 2/3 av den.)<br />
Øverste del er original.)<br />
Ny kjølplanke – Eik<br />
Ny akterstevn – Eik<br />
Ny ca 1/3 av hekktre m/ lasker til<br />
akterstevn.<br />
Nye bunnstokker over kjøl i<br />
syrefast stål 7 stk<br />
Nye bunnstokker v/ mastefot i eik 3 stk<br />
Nye kjølbolter 5 stk.<br />
Ny mastefot i eik / syrefast stål<br />
Nytt motorfundament i syrefast stål<br />
Ribber reparert 40 par<br />
(skjøtet inn ny ca. halve lengden)<br />
Ny hud i undervannsskrog 9 omfar<br />
(Sipomahogny)<br />
Nytt ”tradisjonelt” ror i eik m/ beslag.<br />
Ny rorkult i laminert eik<br />
Ny cockpit med benker, karmer, nedgang,<br />
drenert luke til motor med mer.<br />
Ny skylight<br />
Ny skyveluke m/ skinner<br />
Nytt el. anlegg.<br />
Ny dieseltank, slanger, filter etc.<br />
Nye skroggjennomføringer.<br />
Nye pumper (el. og manuell)<br />
Ny innredning m/ bla toalett.<br />
(salongbenker, dørk, enkel bysse, hyller,<br />
køyer forpigg etc.)<br />
Alle festemidler er i syrefast stål med<br />
unntak av kobberklink i ribbene.<br />
Nye bordganger er limt med epoxy seg<br />
imellom og limt med Sikafleks i spunning.<br />
Det er også lagt Sikafleks mellom<br />
kjølplanke og ballastkjøl.<br />
52 <strong>KLASSISKE</strong> <strong>LINJER</strong> NR. 20 MARS 2012 <strong>KLASSISKE</strong> <strong>LINJER</strong> NR. 20 MARS 2012<br />
53<br />
1<br />
4<br />
6<br />
Sollerud:<br />
Sollerud Båtbyggeri og Slipp AS ble stiftet sommeren 2011 av<br />
båtbyggerene Erik Lund, Henrik Ottersen, Jo Borkhus og<br />
Tor Kristian Torsvik, alle båtbyggere med fagbrev.<br />
Virksomheten er en videreføring av Sollerud Kystkultursenter<br />
som var eiet av Oslo Kommune og som ble lagt ned.<br />
Sollerud Båtbyggeri og Slipp AS har også tilknyttet egen modellsnekker,<br />
Bjørn Andersen og samarbeider med Skipssmed Gustav Sletsjøe.<br />
De har moderne lokaler ved munningen av Lysakerelven<br />
og slipp som kan ta båter opp til 30 tonn/65 fot.<br />
Du finner mer om bedriften på<br />
www.sollerud.com<br />
2<br />
5<br />
7<br />
1. Ikke mye hold igjen i kjølstokken. 2. "Kappet og Klart" for ny kjølstokk . 3. Og ny kjølstokk skal det bli ! 4. Klar for montering ! 5. Nå nærmer det seg båt igjen !<br />
6. Litt gammelt og litt nytt ! 7. Opplanking, men hvor skal man stoppe ? 8. Nesten ferdig og klar for sjøsetting.<br />
Bak fra v: Jo, Henrik, Erik<br />
Foran fra v: Bjørn, Tor Kristian<br />
3<br />
8