Veiledning til forskrift om saksbehandling og ... - DiBK Byggeregler

som vil bedre etterlevelsen på dette punktet, varsle at de ved
tilsyn er særlig opptatt av at tilgjengelighetskravene blir
fulgt. Åpent skiftende fokus vil trolig føre til bedre etterlevelse
av reglene. Men så må kommunen også følge dette opp
i de tilsynene de gjennomfører.
Forhåndskonferansen avholdes som utgangspunkt bare
mellom tiltakshaver/ansvarlig søker og kommunen. Det er
av stor betydning at utbygger kan drøfte sine planer på et
fortrolig grunnlag i visshet om at informasjonen kan
skjermes fra alminnelig innsyn inntil en går til formelle skritt
i saksprosessen.
Det er anledning til å la andre møte. Da skal alle som deltar
være orientert om dette på forhånd. Dette kan f.eks. være
andre berørte myndigheter i den grad det er nødvendig.
Dette vil stort sett kun være aktuelt ved store utbygginger
hvor mange interesser berøres.
6. Referat fra konferansen
Kommunen har plikt til å sørge for at det blir ført referat
som dokumenterer de forutsetningene som forhåndskonferansen
bygger på. Det er ikke krav om at kommunen selv
skriver referatet. Kommunen kan godt overlate denne
oppgaven til tiltakshaver eller ansvarlig søker.
Referatet bør begrenses til det som er aktuelt i den enkelte
sak. Det skal inneholde hovedpunkter og konklusjoner fra
forhåndskonferansen.
Referatet er ikke en del av saksbehandlingen og er derfor
ikke bindende for kommunens videre behandlingen.
Kommunen skal kun gi en orientering og har ingen adgang
til å gi noe forhåndstilsagn om utfallet av byggesaken eller
trekke andre konklusjoner om utfallet av saken. Kommunen
har likevel ansvar for at det gis korrekte opplysninger.
Ansvaret for at opplysningene er riktige er det samme som
for all annen informasjon en kommune gir. En tjenestebruker
skal kunne stole på at offentlig informasjon er riktig,
uavhengig av om informasjonen er gitt i brosjyrer, kunngjøringer,
samtaler eller forhåndskonferanser.
Som nevnt er konferansen et lukket møte mellom utbygger
og kommunen. Derimot er referatet offentlig i henhold til
lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) av
19. juni 1970 nr. 69.
§ 3 Dispensasjon
Søknad om dispensasjon etter pbl. §§ 7 og 88 kan sendes inn
separat eller sammen med søknad om tillatelse.
Dersom den sendes separat og dispensasjon innvilges, kan
den øvrige del av saken sendes inn på et senere tidspunkt og
vil da følge reglene for søknadsbehandling (pbl. kap. XVI om
saksbehandling, ansvar og kontroll og SAK kap. IV) eller
melding (SAK kap. III).
Det samme gjelder for såkalte «enkle tiltak» etter pbl. § 95 b
og SAK § 14. Dersom dispensasjon allerede er gitt og vilkårene
for slik behandling for øvrig er til stede, kan tiltaket
likevel behandles som «enkelt tiltak».
Dersom tiltaket etter at dispensasjon er innvilget faller inn
under unntakene i SAK kap: II (tiltak unntatt fra byggesaksbehandling),
er det verken nødvendig med ytterligere
søknad eller melding.
Dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl.
(f.eks. avstandskravene i lovens § 70, gjeldende arealplaner
eller planbestemmelser) krever særlige grunner. Om dispensasjon
skal gis avgjøres av kommunen. Uttrykket “særlige
grunner” i pbl. § 7 må ses i sammenheng med de offentlige
hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner
som kan begrunne en dispensasjon fra et planvedtak er
knyttet til arealdisponerings- og ressursdisponeringshensyn.
Kommunen har ikke anledning til å bruke sin dispensasjonsmyndighet
på en slik måte at den undergraver planene som
informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til
offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det
viktig at endringer av betydning i planene ikke skjer ved
dispensasjoner, men behandles etter lovens kapitler om
kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen må først
vurdere om det foreligger særlige grunner, deretter ta
stilling til om det skal gis dispensasjon etter § 7.
S T A T E N S B Y G N I N G S T E K N I S K E E T A T
§ 3
13