Veiledning til forskrift om saksbehandling og ... - DiBK Byggeregler

§ 30
medhold av pbl. Kommunal- og regionaldepartementet har
signalisert at det kan være grunn til å vurdere uavhengig
kontroll i flere tilfeller - særlig hvor kontrollplanen viser
viktige og kritiske kontrollområder eller hvor kontrollforetakets
styringssystem synes mindre egnet pga. manglende
praksis, perifer fagkompetanse, høy vanskelighetsgrad
(tiltaksklasse), kontrollområdets viktighet osv.
Det er tiltakshaver som må bære kostnadene ved uavhengig
kontroll, på samme måte som som ved dokumentert
egenkontroll.
Hva som avgjør kontrollformen
Forskriftens § 30 annet ledd har en oppregning av forhold
som kommunen skal legge vekt på ved vurdering av
kontrollformen for det enkelte tiltaket:
• kontrollforetakets kvalifikasjoner
• kontrollforetakets gjennomføring av tidligere kontrolloppdrag
• valg av løsninger
• sannsynlighet for feil
• tiltakets vanskelighetsgrad
• konsekvenser ved feil eller mangler
• andre forhold ved tiltaket
Det er prosjektets behov for egnet kontrollform som skal
være avgjørende. For tiltak uten viktige eller kritiske
kontrollområder er det liten grunn til å kreve uavhengig
kontroll dersom egenkontroll kan gjennomføres på kvalifisert
måte.
Valg av løsninger hvor det ikke kan vises til tidligere
erfaringer, konstruksjoner der det er knyttet høy personrisiko
ved eventuelle feil, vesentlige ombygninger der
tilstanden i det eksisterende bygget er usikker, vanskelige
grunnforhold o.l. kan gi grunnlag for styrket kontroll
gjennom valg av uavhengig kontroll. Der prosjektering er
utført med analysemetoder bør valg av uavhengig kontroll
vurderes særskilt utifra fagområdet og de generelle vurderingskriterier
som legges til grunn.
Krav til uavhengighet
Krav til uavhengighet etter pbl. medfører at det foretak som
påtar seg ansvar som uavhengig kontrollforetak er en annen
juridisk enhet enn det foretak som har ansvar for det som
skal kontrolleres. Foretakene må minimum ha forskjellige
registreringsnumre i enhetsregisteret. De to foretakene skal
ha hver sin ansvarsrett i forhold til kommunen. Pbl. sier
ingenting om det privatrettslige forhold mellom de to
foretakene. Likevel må kommunen kunne kreve at foretakene
kan dokumentere at det er en reel uavhengig kontroll
som blir gjennomført, jf. Ot.prp. nr. 39 for 1993-94 s. 76.
Dette taler for at foretak innen et konsern ikke bør kontrollere
det andre foretak i konsernet prosjekterer eller utfører.
Valg av annen kontrollform ved vesentlig svikt i
kontrollen
Ved oppdagelse av vesentlig svikt i kontrollen (se pbl. § 97
nr. 2 annet ledd) kan kommunen gi pålegg om stans av
tiltaket inntil forholdet er brakt i orden. Kommunen kan i
den sammenheng kreve en annen kontrollform.
Kommunens krav om annen kontrollform etter at tillatelse
er gitt er et enkeltvedtak som kan påklages.
Det skal selvfølgelig ikke kreves annen kontrollform hvor
den uavhengige kontrollen svikter. I så fall blir det aktuelt å
kreve kontrollen gjennomført av annet foretak.
Dersom kommunen krever uavhengig kontroll må tiltakshaver
finne et annet kvalifisert foretak som kan stå som
ansvarlig kontrollerende. Skjæringspunktet mellom ansvarsrettene
må klart defineres.
68 S T A T E N S B Y G N I N G S T E K N I S K E E T A T