Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

De psykiske følgene etter skaden er kanskje mindre utpreget hos
et lite barn som lettere kan venne seg til å leve med en hjerneskade.
For tenåringen kan det være langt mer smertefullt, fordi
han eller hun må endre sitt selvbilde fra å være ung og sprek til for
eksempel å være rullestolbruker. Skaden innebærer at forventningene
til voksenlivet må endres radikalt, og det normale opprøret
mot foreldrene blir kanskje helt annerledes fordi man er avhengig
av foreldrene på en helt annen måte enn hva jevnaldrende er.
Når en vurderer selve hjerneskaden ser en på omfang og lokalisering.
Større eller mindre deler av hjernen kan være skadet. Omfanget
må sees i forhold til lokalisering, det vil si hvor i hjernen
skaden er. Områder dypt inne i hjernen kan være helt eller delvis
ødelagt, eller skaden kan være begrenset til områder på overflaten
av hjernen (hjernebarken). Skaden kan ramme venstre eller høyre
hjernehalvdel (hemisfære), eller begge halvdeler kan være skadd
(bilateral skade). Fokale skader i hjernen gir gjerne spesifikke eller
avgrensete funksjonsutfall. Et slikt fokalt utfall kan være sterkt
nedsatt hukommelse, mens andre funksjoner virker relativt
uendrete. Subcortikale skader, som er skader i de dypere områdene
innenfor hjernebarken, gir ofte mer generelle funksjonsutfall.
Det vil si skader i mange av hjernens funksjoner.
Noen skader er ikke avgrenset til spesielle deler av hjernen, og vil
ofte være vanskelige å se på røntgenbilder (CT-bilder). Likevel
kan følgevirkningene være svært alvorlige. Det er derfor vanskelig
å fastslå hvor alvorlig skaden er ut fra bare slike bilder.
Hjernens forskjellige deler styrer forskjellige funksjoner, derfor
spiller skadens omfang og lokalisering i hjernen en rolle for hvilke
vansker eller utfall barnet får. Disse utfallene er vesentlige for
barnets utvikling etter hjerneskaden.
14