Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

delta for å få kunnskap om hvordan vi best kunne hjelpe
Gunvor.
Foreldre må få anledning til selv å velge hvilken rolle de vil
ha, og forholdene må bli lagt til rette for det. Fagpersonene
har fagkunnskapen, mens foreldrene kjenner barnet og ser
helheten i barnets og familiens situasjon. Det er viktig å ha et
åpent og tillitsfullt forhold, og å lytte til hverandre med
respekt for den andres kompetanse.
Når et barn er skadet, har foreldrene det vondt og er sårbare.
Jeg skulle ønske helsepersonell var flinkere til å tåle følelsene
vi har. Det er normalt at vi er sinte, bebreidende, bitre,
avvisende, aggressive, sure og usaklige. Det er sorgen som
viser sine ansikter.
Den situasjonen vi havnet i, var overveldende og ganske
umulig. Den stilte store krav, først og fremst til Gunvor og oss
som hennes familie, men også til omgivelsene rundt. Vi er
avhengige av hjelp og velvilje fra det offentlige apparat,
familie, venner og naboer. Situasjonen er imidlertid ikke bare
slitsom og utmattende, men gir også mye glede, nærhet,
kunnskap og innsikt. Vi har lært utrolig mye om oss selv, om
andre og om hva som er viktig.
Vi har siden første dag tatt en dag av gangen, det gjør vi
fortsatt. Nå klarer vi i tillegg å planlegge og se fremover. Slik
tikker og går våre hverdager igjen. Gunvor har helt siden
ulykken gjort framskritt, sakte men sikkert. Det er et resultat
av en målrettet innsats fra mange instanser, aller mest fra
Gunvor selv.
Mor til trafikkskadd barn