Barn med ervervet hjerneskade - Sunnaas sykehus HF

sammen med «programmering» av handlinger og utføring av
disse. Begrepene brukes gjerne noe om hverandre, og i den videre
teksten bruker vi bare termen visuokonstruktive ferdigheter for å
betegne begge områder. Konstruksjonsapraksi brukes av noen
som ut- trykk for visuokonstruktive vansker. Vi vil ikke benytte
denne betegnelsen her.
Visuokonstruktive ferdigheter er nødvendig når man utfører en
handling eller oppgave som krever samarbeid mellom syn og
motorikk. Oppgaven kan være meget enkel, som når man lager et
tårn av fem klosser. I så fall kreves ingen sekvensforståelse,
ettersom klossene kan stables i tilfeldig rekkefølge. I andre
oppgaver må konstruksjonen utføres i en bestemt rekkefølge.
Hvis man for eksempel bygger et lekehus av treklosser, kan man
ikke starte med taket. Ofte vil konstruksjonen også innebære at
man kan håndtere redskaper, som når man for eksempel snekrer.
I noen konstruksjonsoppgaver er delene kanskje ferdige på forhånd,
som når man legger puslespill. Andre ganger skal en indre
forestilling omsettes til deler, som igjen skal samles i en helhet, for
eksempel hvis man skal tegne ei jente. For å greie dette, må man
ha et bilde av ei jente inne i hodet. Man skal tegne de enkelte
kroppsdelene og plassere dem riktig i forhold til helheten. I denne
oppgaven er innholdet konkret. Hvis barnet får i oppgave å skrive
navnet sitt, skal han eller hun ved hjelp av en blyant (et redskap)
tegne streker (deler) og sette dem sammen til en abstrakt helhet,
ut fra indre forestillingsbilder av bokstaver. Dette kan være en
svært komplisert oppgave for barnet.
Også andre funksjoner inngår i begrepet visuokonstruktive ferdigheter.
Man skal ha god oppfattelse av former og farger, av rom og
retningsforhold og av størrelse, samt god kroppsbevissthet og
finmotorikk. Alt dette er nødvendig når man skal utføre oppgaver
som krever konstruksjon, som å tegne, legge puslespill og kle på
seg.
29