Panorama - KKPorsgrunnvgs

36 Panorama
ikkje gi det same til ein kaktus som til ei vannlilje, det er klart. På same måte
som kvar plante må ha tilpassa vekstforhold, må elevane ha tilpassa undervisning
og tilrettelegging. Ikkje alle plantar vert like store, ikkje alle veks like
fort. Og det er slett ikkje noko mål at dei skal bli like. Somme trivst best i klynger,
andre vil helst stå litt åleine, med rom omkring seg. Men felles for alle er
at dei skal få utvikle seg best og mest muleg. Læraren sin jobb er som gartnarens
– å gjere vekstforholda best muleg. Og somme gonger får både lærar og
elev ei overrasking: Ein kaktus som i utgangspunktet stritta med dei kvasse
piggane, utviklar plutseleg den vakraste blomsten av alle! Kanskje visste ikkje
eingong kaktusen sjølv at denne blomsten fanst der som muligheit?
Men ikkje alle slår ut i blomst. Utgangspunktet kan vere så ulikt, både for
elevar og plantar. Det er det lett å gløyme for sjefsgartnarane i departementa,
som skriv ut same veksttilskotet, dei same mineralane og same blandingsforhold
mellom varme, vatn, lys og mørke for alle. Som med plantane kan
somme elevar ha fått dårleg stell tidlegare, og kanskje er røtene dårleg utvikla,
og dei syg ikkje til seg det dei treng for å bli dugande? Kanskje er jorda dårleg,
det miljøet dei går i kvar dag er lite eigna til å gi trivsel? Eller kanske toler dei
ikkje så godt å bli planta om?
Somme er drivhusplantar som aldri vil kunne klare seg ute i naturen på
eiga hand. Andre har berre godt av litt røff behandling. Dei veks på det. Det
er i alle fall inga løysing å gjere skulen om til eit drivhus der alle kan klare seg
på kunstig vis. Læraren sin jobb er ikkje å verne elvane mot verkelegheita.
Målet er at «plantane» skal bli godt rusta til å møte det som ventar ute i den
store verkelegheita, ute i naturen. I mellomtida kan læraren berre gå som
gartnarar rundt i hagen og gjødsle og vatne så godt det let seg gjere, opne for
luft og vind, men skjerme mot orkan og flom. Og glede seg over den mangfaldige
blomsterenga.
Muntlige virkemidler. Et utvalg oppgaver
1 Pusteøvelse
Øm pust: Tenk at du har nesen mot halsgropen til en kjæreste/et dyr/et barn. Pust
inn lukten. Pust ut. Repeter seks ganger.
2 Trykk
a To og to: Les diktet Så rart! av Inger Hagerup (Panorama side 419) og eksperimenter
med trykkfordelingen. Les opp diktet for klassen og grunngi den
måten du leser på (de ordene du betoner).
b To og to: Les opp innlegget Ja til samisk flagg (Panorama, side 478).
Hva har bruken av trykk (betoning) å si for måten dere oppfatter teksten på?
3 Artikulasjon
a Spytt konsonanter: Spytt ut konsonantene i diktet Spry, spræ, sprø.
b Konsonantdrill: Drill konsonantene med ulike vokaler. Velg konsonantene
etter rekkefølgen i alfabetet. Bruk disse vokalene: u, o, å, a, æ, e, og i. Eksempel:
Bu, bo, bå, ba, bæ …
c Artikulasjon i replikker
Les disse replikkene, først med tydelig artikulasjon, og deretter slapp artikulasjon:
– «Nå orker jeg ikke mer.»
– «Jeg har ikke brukt sykkelen din.»
– «Det trodde jeg ikke om deg.»