Panorama - KKPorsgrunnvgs

52 Panorama
3
Der er so mange hendingar
i bygdom komne til;
me sjå so mange vendingar
alt på eit lite bil.
Dei hava snutt um vollane
og flutt og rudt og bygt;
men dei gode gamle kollane
dei standa like trygt.
4
So stod dei gjenom tidene,
vel mange tusund år;
og graset voks om lidene,
og lauvet kom kvar vår;
og vinden tok om toppane
og vatnet tok om fot;
men dei gilde gamle kroppane
dei toko traust i mot.
5
Av hav kom sjømann sigande
og lengta etter land,
då såg han fjelli stigande
og kjendest ved si strand.
Då kom det mod i gutane,
som såg sin fødestad.
Ja dei gode gamle nutane
dei gjera hugen glad.
– Ivar Aasen
Fedrelandssang
Der ligger et land mot den evige sne,
i revnene kun er der vårliv å se.
Men havet går til med historie-dønn,
og elsket er landet som mor av sønn.
Hun tok oss i fanget den gang vi var små,
og ga oss sin saga med billeder på.
Vi leste så øyet ble stort og vått;
da smilte den gamle og nikket blott.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod,
hun stod der enn eldre, sa ingenting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tok oss ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fedrene ydmykt har bøyet kne,
og mild’lig hun sagde: Gjør I som de!
Hun strødde sin sne over fjellbratte li,
bød så sine gutter å stå den på ski.
Hun knuste med stormhånd det nordhavs
speil,
bød så sine gutter å heise seil.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vår idrett med smil og med kvad,
og selv satt hun høyt i sin sagastol
med måneskinnskåpen oppunder pol.
Da lød det et «fremad!» et «fremad!» ennu,
på fedrenemål og med fedrenehu!
for frihet, for norskhet, for Norge hurra!
og fjellene selv roper langt hurra.
Da løsnet begeistringens rullende fonn,
da døptes vi av hennes mektige ånd,
da stod over fjellet et syn i glød,
som siden oss maner inntil vår død.
– Bjørnstjerne Bjørnson