et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen<br />
Lisensene PL001B, PL028B og PL242<br />
Del 2 Konsekvensutredning september 2012<br />
”Strenge dagar må koma,<br />
men <strong>et</strong>terpå kjem dei milde”<br />
Ivar Aasen<br />
Forrige side: De gamle navnene på oljefelt og<br />
installasjoner — S<strong>no</strong>rre, Yme og Åsgard — er<br />
på vikende front, men i 2001 levde de i beste<br />
velgående. Her brukt i brusgimmick under<br />
Statoils feiring av sin <strong>no</strong>tering på børsen. Foto:<br />
Øyvind Hagen, Statoil. Høyre: Navn<strong>et</strong> til Elsa<br />
Laula Renberg (1877—1931), sørsamisk aktivist<br />
og politiker, er vurdert brukt på <strong>et</strong> oljefelt. Med<br />
bakgrunn i samisk motstand mot oljeproduksjon<br />
i Barentshav<strong>et</strong>, vil forslag<strong>et</strong> kunne oppfattes<br />
som en politisk og <strong>et</strong>nisk provokasjon. Foto:<br />
Ukjent. Kilde: Kulturn<strong>et</strong>t Trøndelag.<br />
Styring av navn på sokkelen<br />
OED sendte i 1984 ut r<strong>et</strong>ningslinjer for<br />
navn s<strong>et</strong>ting av p<strong>et</strong>roleumsforekomster<br />
på kontinentalsokkelen. R<strong>et</strong>nings linjene<br />
var å anse som en veiledning til<br />
r<strong>et</strong>tigh<strong>et</strong>s haverne om ønsk<strong>et</strong> fremgangsmåte<br />
ved navns<strong>et</strong>ting av felt.<br />
P<strong>et</strong>roleumsforskriften av 1997 inneholder<br />
en egen bestemmelse om navns<strong>et</strong>ting<br />
av forekomster m. v. Bestemmelsene ble<br />
utdyp<strong>et</strong> i Ressurs forskriften som ble fastsatt<br />
i 2001. D<strong>et</strong> ble gitt regler for b<strong>et</strong>egnelser<br />
på fore komster og funn uten bruk av egennavn,<br />
samt navns<strong>et</strong>ting av funn og felt på<br />
<strong>no</strong>rsk kontinentalsokkel. I henhold til Ressursforskriften<br />
kunne Olje direktorat<strong>et</strong><br />
kreve navns<strong>et</strong>ting av <strong>et</strong> funn, og direktorat<strong>et</strong><br />
hadde også mandat til å fatte endelig<br />
vedtak om navns<strong>et</strong>ting. I samarbeid med<br />
Norsk språkråd fikk direktorat<strong>et</strong> utvikl<strong>et</strong><br />
lister med forslag til forhånds godkjente<br />
navn på felt på sokkelen. R<strong>et</strong>tigh<strong>et</strong>shavere<br />
ble oppfordr<strong>et</strong> til å ta i bruk slike navn tidlig<br />
i en utviklingsprosess, for å hindre navneskifte<br />
underveis.<br />
OED har nå trukk<strong>et</strong> tilbake fra Oljedirektorat<strong>et</strong><br />
delegeringen av r<strong>et</strong>ten til å<br />
fasts<strong>et</strong>te egennavn på funn og felt. Fra 1.<br />
juli 2012 vedtar OED alle navn selv. Oljedirektorat<strong>et</strong>s<br />
og Språkråd<strong>et</strong>s opp gaver er<br />
formelt redusert til vurdering av sikkerh<strong>et</strong>smessige<br />
sider ved navn.<br />
En kulturpolitisk minnelund<br />
Statsråd Borten Moe oppnevnte i desember<br />
2011 <strong>et</strong> navneråd som skal fore slå navn på<br />
nye p<strong>et</strong>roleumsfelt, <strong>et</strong>ter innspill fra selskapene.<br />
Gruppen består av Karsten Alnæs,<br />
Kristin Clem<strong>et</strong>, Per Egil Hegge og Marit<br />
Hauan. Pressemeld inga fra OED ved denne<br />
anledningen gir innblikk i statsrådens<br />
visjon for en ny navne politikk: «Gass- og<br />
oljefelta i hava utanfor kysten vår bør klårt<br />
og tydeleg med verka til nasjons bygginga<br />
som nasjonen skal byggja på. Dei kan<br />
gjevast namn som strekar under den felles<br />
historia ulike <strong>no</strong>rdmenn bør ha».<br />
”Endringene i navnepolitikken er <strong>et</strong> bevisst<br />
grep for å bruke navn som politiske symbol<br />
i samband med nasjonsbygging.” Oppe til<br />
venstre: Ivar Aasen på forsiden av utbyggingsplanen<br />
for oljefelt<strong>et</strong> som har fått hans<br />
navn. Kilde: D<strong>et</strong> <strong>no</strong>rske oljeselskap ASA, 2012.<br />
Høyre: Olje- og energiminister Ola Borten<br />
Moe i Hammerfest 5. april 2011. Her lanserer<br />
han ideen om å omdøpe d<strong>et</strong> nye Skrugardfelt<strong>et</strong><br />
til Sverdrup-felt<strong>et</strong> <strong>et</strong>ter den førende<br />
venstrepolitiker og parlamentarismens far,<br />
Johan Sverdrup. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/<br />
Scanpix.<br />
Mandat<strong>et</strong> for OEDs navnegruppe<br />
viser at navns<strong>et</strong>ting på sokkelen har fått<br />
endr<strong>et</strong> karakter, fra å være en forvaltningssak<br />
(styrt med medvirkning fra<br />
samme organ som forvalter navn i rik<strong>et</strong><br />
for øvrig, og <strong>et</strong>ter lignende prinsipp) til å<br />
være <strong>et</strong> politisk verktøy og en kulturpolitisk<br />
minne lund. D<strong>et</strong> politiske verktøy<strong>et</strong><br />
håndteres av OED, som peker ut<br />
navneråd<strong>et</strong>, og mottar kopi av alle navneforslag,<br />
som må til freds stille OEDs krav<br />
til navn. OED kan selv initiere navns<strong>et</strong>ting,<br />
og departe ment<strong>et</strong> har også<br />
vedtaks r<strong>et</strong>t for navn for alle nye felt.<br />
Forestillingen om kontinentalsokkelen<br />
som en kulturpolitisk minnelund følger<br />
av statsrådens kriterier for valg av<br />
navn: «Alle namneforslag for nye sjølvstendige<br />
utbyggingar skal i hovud sak ha<br />
rot i d<strong>et</strong> <strong>no</strong>rske konstitusjonelle folkestyr<strong>et</strong><br />
i tida <strong>et</strong>ter 1814, til dømes namn,<br />
stader eller hendingar med symbol effekt.<br />
Namneforslaga kan løfta fram enkeltpersonar<br />
som har medverka til ut viklinga av<br />
og/eller halde ved lag d<strong>et</strong> <strong>no</strong>rske demokrati<strong>et</strong>.<br />
Livsverka deira skal ha vore samlande<br />
og endrande på eit vis som peika<br />
framover i samtida».<br />
15<br />
Tema: Oljeland<strong>et</strong><br />
Lokalhistorisk magasin 4/12
Change language