et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Lokalhistorisk magasin — Den perfekte julegave!<br />
www.bygdeboken.<strong>no</strong><br />
Interface Media as<br />
Ensjøvn 8<br />
0655 Oslo<br />
Telefon 22 09 75 70<br />
post@interfacemedia.<strong>no</strong><br />
• Gards- og slektshistorie<br />
• Generell bygdehistorie<br />
• Byhistorie<br />
• Regionshistorie (distriktshistorie)<br />
• Årbøker og andre periodika<br />
• Lokal bedrifts- organisasjons- og institusjonshistorie<br />
• Fotobøker fra lokalsamfunn<strong>et</strong><br />
• Biografier og personlig memoarlitteratur<br />
• Samlinger av forskjellig tradisjonsstoff<br />
• Kulturhistoriske vegbøker og andre turhåndbøker<br />
• Lokale sagn og stedsnavn<br />
• Lokale mattradisjoner fra lokalsamfunn<strong>et</strong><br />
• Lokale diktsamlinger og andre skriverier<br />
R<strong>et</strong>uRadResse:<br />
Landslag<strong>et</strong> for lokalhistorie<br />
Institutt for historie og<br />
klassiske fag, NtNu,<br />
7491 trondheim<br />
Lurer du på hva du skal gi i julegave? er du lei av å kjøpe sokker og konfekt? Hva med en gave som er<br />
l<strong>et</strong>t å sende i posten, og som mottageren vil ha glede av hele år<strong>et</strong>? Vi anbefaler <strong>et</strong> abonnement på<br />
Lokalhistorisk magasin! Fire nummer i år<strong>et</strong> med spennende lokalhistorisk stoff fra hele land<strong>et</strong> til kun<br />
kr. 220,- Ta kontakt med sekr<strong>et</strong>ariat<strong>et</strong> på tlf. 73 59 63 95 eller e-post: hans.nissen@ntnu.<strong>no</strong>, så hjelper<br />
vi deg! NB! For at du skal ha <strong>no</strong>e å sende eller å legge under jul<strong>et</strong>re<strong>et</strong>, gir vi deg som giver <strong>et</strong> ekstra<br />
eksemplar som du kan pakke inn — som <strong>et</strong> håndfast bevis på hva gaven består i.<br />
Sverre Mørkhagen:<br />
Drømmen om<br />
Amerika. Innvandringen<br />
fra Norge<br />
1825–1900. Gyldendal<br />
2012. 606<br />
sider.<br />
Sverre Mørkhagen<br />
er utdann<strong>et</strong> filolog<br />
og har tidligere arbeid<strong>et</strong> som journalist<br />
og forlegger. Han har utgitt flere bøker<br />
med litterært innhold, men i 2009 kom<br />
første bind i <strong>et</strong> nytt verk om utvandringen<br />
fra Norge. D<strong>et</strong> hadde tittelen Farvel<br />
Norge og tok for seg bakgrunnen for utvandringen<br />
fra land<strong>et</strong>. D<strong>et</strong> nye bind<strong>et</strong><br />
handler om den <strong>no</strong>rske bos<strong>et</strong>tingen i<br />
Amerika, fra den første organiserte utvandringen<br />
tok til i 1825 til 1900.<br />
Han skriver i forord<strong>et</strong> at han støtter<br />
seg på arbeidene til forskere både i Norge<br />
og Amerika, bl.a. Ingrid Semmingsen i<br />
Norge og Theodore C. Blegen og Odd S.<br />
Lovoll i Amerika, men nevner også «tidligere<br />
historiesamlere» som Svein Nilsson,<br />
Rasmus B. Anderson, Hjalmar Rued<br />
Holand og George T. Flom. Litteraturlista<br />
viser at han har benytt<strong>et</strong> litteratur som<br />
har komm<strong>et</strong> helt opp til d<strong>et</strong> siste (2012),<br />
men den kunne ganske sikkert vært b<strong>et</strong>ydelig<br />
utvid<strong>et</strong> om han skulle ha fått med<br />
seg alt som har vært skrev<strong>et</strong> om emn<strong>et</strong>.<br />
Mørkhagen ordner stoff<strong>et</strong> i fem hovedkapitler:<br />
Forhistorien (før 1825), s.<br />
23–42; De <strong>no</strong>rske pionerene (1825–1840),<br />
s. 45–125; Fra kirkesplid til borgerkrig<br />
(1840–1865), s. 129–339; Et land tas i<br />
bruk (1865–1880), s. 343–456; Nye spor,<br />
nye stater (1880–1900), s. 459–528. Mest<br />
plass er altså vi<strong>et</strong> d<strong>et</strong> lengste tidsromm<strong>et</strong>,<br />
1840–65, <strong>et</strong> tidsrom som inneholder sentrale<br />
temaer som kirkehistorie, pressehistorie,<br />
indianeropprør og borgerkrig.<br />
D<strong>et</strong> er klart at historien om den <strong>no</strong>rske<br />
bos<strong>et</strong>tingen i Amerika er så omfattende<br />
at d<strong>et</strong> er umulig å dekke alt i <strong>et</strong>t enkelt<br />
verk, slik at d<strong>et</strong> er nødvendig for forfatteren<br />
å for<strong>et</strong>a <strong>no</strong>en valg i hva som skal tas<br />
med. Her får vi glimt av hvordan d<strong>et</strong> var<br />
å bo på prærien og i byen, vi får høre om<br />
oppr<strong>et</strong>telsen av <strong>no</strong>rske undervisningsinstitusjoner<br />
og hvilke viktige enkeltpersoner<br />
som fikk ting til å skje. Av disse er<br />
B<br />
nevnt Ole Bull, Knute Nelson, Knut<br />
Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson, Marcus<br />
Thrane, Ole Edvart Rølvaag og flere<br />
andre. Her følges bos<strong>et</strong>terne gjen<strong>no</strong>m<br />
Midtvesten til Stillehavskysten, og den<br />
begynnende innflyttingen til Canada er<br />
så vidt nevnt mot slutten. Den ble sterkere<br />
<strong>et</strong>ter 1900. Gullfunn<strong>et</strong> i California<br />
fra 1848 er naturlig <strong>no</strong>k tatt med, og boka<br />
avsluttes med gullfunn<strong>et</strong> i Alaska i<br />
1895–96.<br />
Ingrid Semmingsen skrev to store<br />
bind (1941 og 1950) om den <strong>no</strong>rske utvandringen,<br />
og d<strong>et</strong> står som d<strong>et</strong> klassiske<br />
verk<strong>et</strong> om emn<strong>et</strong>. Mye forskning har<br />
vært gjort siden som fyller ut bild<strong>et</strong>. Nå<br />
er Mørkhagen i ferd med å fullføre <strong>et</strong> lignende<br />
oversiktsverk, denne gangen i tre<br />
bind. D<strong>et</strong> vil si, d<strong>et</strong> tredje bind<strong>et</strong> er ikke<br />
komm<strong>et</strong> ennå, men d<strong>et</strong> vil dekke perioden<br />
1900–1975. Semmingsen stopp<strong>et</strong> sin<br />
framstilling i 1930, så Mørkhagen vil få<br />
med seg den videre utviklingen av en utvandring<br />
som egentlig ikke har stans<strong>et</strong>,<br />
men med 1975 som sluttår vil han avrunde<br />
sin gjen<strong>no</strong>mgang av 150 år med den<br />
største folk<strong>et</strong>appingen land<strong>et</strong> har s<strong>et</strong>t.<br />
Otto Kleinschmidt.<br />
Vi trykker BYGDEBOKEN din<br />
BYGDEBOKEN<br />
www.bygdeboken.<strong>no</strong><br />
Interface Media as
Change language