et minefelt - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

42 Lokalhistorisk magasin 4/12 Landslaget for lokalhistorie risk institutt (NLI), og i denne sammenhengen kan det vel være treffende å si at «resten er historie»… Landslaget Knut ble ansatt som direktør ved NLI i desember i 2000. Hans viktigste lokalhistoriske arbeid var på den tida bind 2 av Oslo bys historie. I 2005 tok han over plassen etter Hans Hosar som NLIs representant i Landslagets styre. – Jeg synes det er artig å treffe representantene for historielagsbevegelsen. Her kan en møte både faghistorikere og såkalte ”amatører”. Men den utdanningseksplosjonen som har foregått siden 1960-tallet, har nok endret balansen mellom de to gruppene. Det finnes så mye allmenn innsikt og store kunnskaper om lokale forhold blant medlemmene av historie - lags bevegelsen, at forskjellen mellom dem og de akademisk utdannede historikerne ikke lenger er så viktig. Professor Kåre Lunden mener for øvrig at det som skal skrives av og om historisk forskning, bør formuleres slik at en alminnelige opplyst bonde skal kunne lese det med utbytte. Sverre Steen delte nok dette synspunktet, og sa med et glimt i øyet at han egentlig ikke var historiker, men historieforteller. Det er mye å lære av disse to. Ny forskning kan gi alle som er interessert i historie, ny innsikt, ny forståelse av seg selv og av det samfunnet de er en del av. Derfor er det viktig at faghistorikerne og de øvrige medlemmene av historielagene slipes i møtet med hverandre. Historisk forskning må kunne formidles til den opplyste allmennhet om den skal ha sin berettigelse. Økonomi Økonomien er akkurat nå kanskje den viktigste utfordringen i Landslaget. Man må ha en mer stabil økonomi på plass for å få gjort det man ønsker. Enkelte lag er veldig opptatt av spørsmålet «Hva får vi igjen for kontingenten?» Spørsmålet er selvsagt berettiget, men kan bidra til at fokuset blir for snevert. Ofte er det de samme lagene som reagerer på beskjedne kontingentøkninger. Vi har hatt den evige diskusjonen om ”tieren”. Er ti kroner pr. medlem i økning virkelig utslagsgivende for om man kan støtte paraplyorganisasjonen sin, når denne igjen kan bidra til det dobbelte når det gjelder momsreduksjon for det enkelte lag? Man kan ikke se bare på utgiftssida, da blir det som en hund som biter seg i halen – man kommer seg ikke videre. Og det sier seg selv – Landslaget (LLH) kan ikke bidra sterkere overfor lagene om økonomien ikke styrkes. Alt koster. Er man ikke villig til å bidra, er det vanskelig å få til et bedre tilbud. Et eksempel er Asker og Bærum historielag, som jeg var medlem i. Dette er et lag med god økonomi, men som valgte å melde seg ut av Landslaget da kontingenten økte. Jeg svarte med samme mynt og meldte meg ut av historielaget i protest. Jeg hadde aldri spurt hva laget gjorde for meg – det var fellesskapet i forhold til det lokalhistoriske arbeidet i hele Norge og lagets virke innenfor sitt rekrutteringsområde som var viktig for meg og for mitt bidrag til lagets aktivitet. En kollega av meg et annet sted i landet gjorde det samme da hans lag meldte seg ut av LLH. Senere fikk han brev om at styret hadde angra seg og meldt seg inn igjen, og da ble selvfølgelig også min kollega medlem av historielaget på nytt. Jeg tror det er viktig å sette SAKEN fremst, og se den på et større, nasjonalt plan enn bare gjennom sitt eget lokalsamfunn. Hvis saken og historielagsbevegelsen skal stå sterkere og ha større gjennomslagskraft, må vi sørge for å gi organisasjonen mulighet og rom for å bidra tilbake. Slik er det dessverre ikke i dag. Samarbeid Samarbeid mellom lagene er viktig. Selv om lagene representerer det enkelte lokalsamfunn eller den enkelte region i utgangspunktet, er vi avhengige av hverandre. Det er viktig å utveksle erfaringer, og skape møteplasser mellom historielagsinteresserte. Vi lærer av hverandre, og får motivasjon og sprer engasjement når vi treffes. Derfor er det viktig å få på plass en overordna organisasjonsutbygging, slik at samarbeidet glir lettere. Da vil gjennomgående medlemskap være alfa og omega. Noen kan spørre: Hvorfor er det fornuftig å organisere oss sånn? Det er da vi trenger den gode samtalen. Vi må møtes og lufte synspunktene våre. Derfor er det også viktig å treffes på landsmøtene, der mange av disse diskusjonene ofte foregår. Det er trist at mange områder ikke har vært representert – kanskje på flere år. Det er fylker hvor man ikke har hatt et eneste historielagsmedlem på landsmøtet. Da sier det seg selv at det er mange synspunkt som ikke blir hørt. Derfor er det viktig å delta og å få på plass et godt fungerende system, der medlemmer kommer fra hele landet, og hvor landsmøtet blir et møtested for den som vil noe og ønsker å få et felles forum for viktige saker. Lokalhistorisk magasin har fått mange positive tilbakemeldinger de siste åra. Stadig nye tema og interessant historielagsstoff har gjort bladet til et innholdsrikt og matnyttig medlemsblad for historielagsbevegelsen. Jeg er også glad for at LM synliggjør Landslaget på en så bra måte. Heimen er også et viktig forum for mer faglige debatter, og det er viktig å opprettholde Heimen som lokalhistorisk fagtidsskrift. Dette er noe vi jobber aktivt med i disse dager. Men i går var jeg på et møte i Vålerenga historielag. Det var så bra! Mange mennesker – full brakke! De som kom, var interesserte, stilte spørsmål, og satt med masse lokal spisskompetanse. Det er historielagsbevegelsen i et nøtteskall, avslutter Knut entusiastisk. Pågangsmot og optimisme. Helsearbeid i Nord- Norge 1945–70 / Christian Fangel (red.), Z-forlag. 2012. 213 s. kr. 285,- Dette er en bok om primærhelsetjenesten i Nord-Norge fra 1945 og fram til 1970. Lege Christian Fangel har sammen med en redaksjonskomité samlet 38 artikler, som belyser helsearbeidet i en vanskelig tid med gjenoppbygging. Landsdelen var preget av krigens ødeleggelser i flere tiår etter 1945. Dette er en engasjerende og tankevekkende bok om helsearbeideres innsats i etterkrigstiden. Leger, tannleger og sykepleiere utførte en betydelig innsats i landsdelen som fortsatt var preget av krigens raseringer. Gjenoppbyggingen tok tid, kommunikasjonene var vanskelige og sparsomme. Helsepersonell ble beordret nordover, de fleste i turnustjeneste. Artiklene forteller om krevende
arbeid i situasjoner der mange bare hadde seg selv å stole på, men de beretter også om mange positive opplevelser. Læringskurven var bratt både faglig og kulturelt. Helsearbeiderne som ofte kom sørfra møtte en befolkning som så annerledes på mange ting. Det ble en lang vei fram til det moderne Nord-Norge man kjenner fra 1970-tallet. Blant bidragsyterne er tannlege Leif Arne Heløe, som senere ble statsråd, og legene Kaare R. Norum og Bjarne A. Waaler, som begge senere ble rektorer ved Universitetet i Oslo. Forfatteren Dag Skogheim bidrar med et utdrag fra sin bok Tæring, som beskriver hans første møte med et sanatorium. Boken bærer preg av optimisme og dugnadsånd og et eventuelt overskudd går uavkortet til Leger uten grenser. Historia om Flora- Før byen kom fram til 1860, band 1/Gaute Losnegård, Selja forlag og Flora kommune. 2012. 496 s. kr. 498,- Byen Florø ble grunnlagt allerede i 1860, som det første bysamfunnet i Sogn og Fjordane. Denne boken handler om tiden før bysamfunnet ble grunnlagt. Forfatteren Gaute Losnegård forteller fra det eldste veidesamfunnet og fram til 1860. I steinalderen drev de med stor produksjon av steinøkser funnet i diabasbruddet ved Stakalleneset. Disse øksene ble eksportert til hele Vestlandet og i noen tilfeller enda lenger unna. Videre skriver Losnegård om den rike bergkunsten ved Ausevika og det første jordbruket i yngre steinalder og utover i bronsealder. Fra jernalderen beskrives blant annet gravskikker, gårdsnavn og runer. Vi får også et innblikk i øya Kinn sin viktige posisjon som et senter nært fiskeplassene i middelalderen. Steinkirka på Kinn blir grundig omtalt. Fra 1600-tallet var Svanøya lenger sørøst et viktig sentrum. Her holdt futene til, det var adelssete og fra 1800-tallet holdt haugianere til på øya. Boka er rikt illustrert med foto, tegninger og fornfunn. Forfatteren går grundig inn i kildene og gir et levende bilde av forhistorien og historien til folket som har levd i Flora gjennom flere tusen år. Styret i Landslaget for lokalhistorie Styret i Landslaget for lokalhistorie består av representanter fra ulike deler av landet. Bakgrunnen for dette er at man lettere skal ha mulighet til å fremme lokale og regionale saker via "sin" styrerepresentant. Har du spørsmål eller saker du gjerne vil diskutere med styremedlemmet fra din region, er det bare å ta kontakt på telefon eller via e-post! Sekretariatet er selvfølgelig også tilgjengelig på tlf. 73 59 63 95 eller e-post: hans.nissen@ ntnu.no. Leder: Beint Foss mob. 90850274 beint@gpartner.no Valgområde: Vestfold, Telemark, aust-agder, Vest-agder Nestleder: aud mikkelsen Tretvik Tlf. 73937472 aud.tretvik@ntnu.no Valgområde: møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag Styremedlem: Harald Hvattum Tlf. 61334261 harald.hvattum@hadelandshistorie.no Valgområde: Hedmark, Oppland, Buskerud Styremedlem: Marit Sofie Egeberg Krog mob. 93238990 maekrog@yahoo.no Valgområde: Østfold, Oslo, akershus Styremedlem: elin myhre mob. 92857294 elin.myhre@c2i.net Valgområde: Nordland, Troms, Finnmark Styremedlem: Jørg eirik Waula mob. 51582332 jorg.eirik.waula@lyse.net Valgområde: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Styremedlem: Knut Sprauten Tlf. 22925139 knut.sprauten@lokalhistorie.no NLI sin representant 43 Landslaget for lokalhistorie Lokalhistorisk magasin 4/12
Page 1 and 2: • Snøhvits lange oppvåkning •
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Øverst: Hammerfest 1932. Foto: G.
Page 7 and 8: sert på produksjonsplattformer ute
Page 9 and 10: Gamle kirkesteder av Johannes Vongr
Page 11 and 12: Førre sida: Sigrid Borthen Toven i
Page 13 and 14: Elefant for framtida Fram til somma
Page 15 and 16: Plan for utbygging og drift av Ivar
Page 17 and 18: De mange stedsnavnene på Svalbard
Page 19 and 20: skift - to piloter og en skiftleder
Page 21 and 22: Over: Familien Ramsø har sterke b
Page 23 and 24: vare på for ettertiden. Dernest er
Page 25 and 26: Foto eggbilder: Ukjent. Foto flamme
Page 27 and 28: Plattformen er en kompleks fabrikk
Page 29 and 30: Skog, berg og fossefall var naturre
Page 31 and 32: Frå kontrollrommet på Ekofisk 2/4
Page 33 and 34: Systemet vart bygd opp av standard
Page 35 and 36: Forrige side: Følget samlet utenfo
Page 37 and 38: Forrige side, venstre: Med sine sm
Page 39 and 40: wood, kjent fra mange cowboyfilmer.
Page 41: samme fagene i fagkretsen. Men unde

et minefelt - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?