et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
et minefelt - Lokalhistorie.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
sert på produksjonsplattformer ute på felt<strong>et</strong>,<br />
der gassen skulle separeres før ilandføring<br />
gjen<strong>no</strong>m en over 140 kilom<strong>et</strong>er<br />
lang rørledning. Uten en slik separering,<br />
ville blandingen av gass, vann og kondensater<br />
før eller senere på en så lang<br />
strekning ises ned, klumpe seg og t<strong>et</strong>te til<br />
rør<strong>et</strong>. Nå hadde man funn<strong>et</strong> en m<strong>et</strong>ode for<br />
å hindre d<strong>et</strong>te, og dermed kunne man via<br />
undervannsinstallasjoner sende gassen<br />
ubehandl<strong>et</strong> (flerfas<strong>et</strong>ransport) inn til land.<br />
Forskningsmiljø<strong>et</strong> i Trondheim hadde<br />
på egen hånd og gjen<strong>no</strong>m en banebrytende<br />
innsats komm<strong>et</strong> langt i å finne ut av<br />
begge disse problemene, men alene ville<br />
ikke Statoil ha muligh<strong>et</strong> til å teste ut de<br />
nye ideene i industriell skala. Løsningen<br />
ble en allianse med d<strong>et</strong> tyske selskap<strong>et</strong><br />
Linde. Sammen skulle de to selskapene<br />
utvikle en helt ny kjøleprosess som<br />
grunnlag for den endelige utbyggingen<br />
av Tromsøflak<strong>et</strong>. Mål<strong>et</strong> var å redusere<br />
kostnader og tidsbruk med 30 %, utvikle<br />
ny tek<strong>no</strong>logi og bryte d<strong>et</strong> amerikanske<br />
mo<strong>no</strong>pol<strong>et</strong>.<br />
I 1996 var planleggingen komm<strong>et</strong> så<br />
langt at d<strong>et</strong> nye prosjekt<strong>et</strong> kunne presen-<br />
Forhold<strong>et</strong> mellom oljeutvinning, miljøinteresser og muligh<strong>et</strong>ene til økt velferd for Hammerfests<br />
innbyggere vurderes ulikt av ulike aktører. Til venstre: Aksjonister fra Natur og ungdom<br />
protesterer mot oljeboring i <strong>no</strong>rd. Foto: Natur og ungdom. Til høyre: Breilia skole er re<strong>no</strong>vert<br />
og opprust<strong>et</strong> i de siste åra. 150 millioner årlig i eiendomsskatt fra Melkøya gir kommunen friere<br />
armslag for slike tiltak. Foto: Jens Berg-Hansen.<br />
teres offentlig. År<strong>et</strong> <strong>et</strong>ter ble d<strong>et</strong> beslutt<strong>et</strong><br />
at anlegg<strong>et</strong> skulle bygges på Melkøya,<br />
som lå så nært Hammerfest sentrum at<br />
man slapp de logistikkproblemene d<strong>et</strong><br />
tidligere alternativ<strong>et</strong>, Sl<strong>et</strong>tnes på Sørøya,<br />
var beheft<strong>et</strong> med.<br />
I stampe<br />
Hittil var d<strong>et</strong> brukt over en milliard kroner<br />
på de forskjellige prosjektene. D<strong>et</strong> var<br />
ikke mulig å få alle lisenshaverne til å<br />
slutte seg til denne storsatsingen. Statoil<br />
og Hydro var heller ikke enige om hvem<br />
som skulle ha operatøransvar<strong>et</strong>, og<br />
dermed ble d<strong>et</strong> også disse to selskapene<br />
som måtte bære utgiftene. Selv om ikke<br />
partnerne ville skrinlegge prosjekt<strong>et</strong>,<br />
gikk d<strong>et</strong> fra juli 1998 til desember 2000<br />
på sparebluss med bevilgninger fra måned<br />
til måned. Siden 1994 hadde d<strong>et</strong> heller<br />
ikke vært <strong>no</strong>en borevirksomh<strong>et</strong> i Barentshav<strong>et</strong>.<br />
Igjen så alt ut til å stå i stampe.<br />
Så løsn<strong>et</strong> d<strong>et</strong>. I 2000 klarte Statoil og<br />
Hydro å komme frem til enigh<strong>et</strong>. Den 4.<br />
desember 2000 lyktes d<strong>et</strong> å få flertall for<br />
å gå videre, med den foruts<strong>et</strong>ningen at<br />
salgsavtaler og skatteregime var på plass<br />
innen 1. april 2001. D<strong>et</strong> skulle vise seg<br />
ikke å holde.<br />
Problem<strong>et</strong> var forskjellige skattesatser<br />
for offshore- og landanlegg. Selv om<br />
en LNG-fabrikk ikke var spesifikt omtalt<br />
i P<strong>et</strong>roleumsskatteloven (Melkøya er den<br />
første her til lands) sto embedsverk<strong>et</strong> i<br />
Finansdepartement<strong>et</strong> steilt på den tradisjonelle<br />
to-delte løsning: 78 % skatt på<br />
virksomh<strong>et</strong>en ute på felt<strong>et</strong> og 28 % på<br />
landanlegg<strong>et</strong>.<br />
Frogner-banden og andre<br />
motstandere<br />
Motstanderne av utbyggingen fikk nå<br />
blod på tann, uans<strong>et</strong>t hvilke motiver eller<br />
begrunnelser de hadde for sin motstand.<br />
7<br />
Tema: Oljeland<strong>et</strong><br />
Lokalhistorisk magasin 4/12
Change language