et minefelt - Lokalhistorie.no

Gamle kirkesteder
av Johannes Vongraven
Det har i middelalderen stått mange kirker i det området som i
dag kalles Levanger kommune. Rotaryklubben i Skogn satte i
1998 opp minnetavler ved kirkestedene på Veie og på Svendgård
i Skogn. Både disse to kirkene og St. Brettivakirken på
Munkeby ble vedtatt nedlagt ved den Trondhjemske Reformatz
i 1589. Det er altså temmelig sikkert at det har stått kirker på
disse stedene.
Levanger Historielag vedtok i 2011 å markere kirkestedene
på Hallan i Markabygda og på Reistad i Frol. Jan Brendalsmo
skriver i Historielagets årbok 2007 om ”Kirken på Gjeite og
tradisjon om kirker” at det sannsynligvis har stått en kirke på
Hallan, og muligens også en kirke på Reistad.
Utenom Munkeby er ingen av kirkestedene arkeologisk undersøkt.
Det blir for dyrt og en kan spørre seg hvor viktig det er
å finne bevis. Gode indikasjoner har vi i alle fall: Begge kirkestedene
ligger høyt og vakkert til og nær ved gamle ferdselsveger.
Det er funnet skjelettrester på Reistad og stedet der kirka i
Markabygda skal ha stått kalles ”kjerkhaugen”. Dessuten kalles
den nærmeste grenda for ”kjerkbygda”. Selv om dette er gode
indikasjoner er det selvsagt ikke bevis, og de forteller oss ikke
når disse kirkene ble bygd, hva slags kirker de var, om de var
gårdskirker eller kirker bygd etter pålegg, og vi vet ikke når de
ble revet. Vi vet at Markabygda sannsynlig ble avfolket under
svartedauden, og var uten fast bosetting fra rundt 1350 til midt
på 1500-tallet. Kanskje kirkebygget forfalt i denne perioden.
Kilder til de mulige kirkene
Sogneprest Testman i Skogn skrev i 1774 (kanskje i forbindelse
med Garhard Schønings besøk), at:
”Schongens Præstegjeld har ellers i forrige tider været afdelt
i 5 kirkesogner af hvilke de tvende ere nu aldeles ødelagte, og
har den ene kirke staaet oppe i Markebøygden, som strekker til
fjeldet paa gaarden Hallan”
Tretti år tidligere hadde kapellanen i Skogn, Hans Jørgen
Helsinge sett: ”Grundvold efter en kirke paa gaarden Hallan”.
Da arkeolog Th. Petersen besøkte gården i 1925 ble han fortalt
at ei gammel dør,” inntil for få år siden var blitt brukt i et da
revet kvernhus.”
Om Reistad kirke skriver Gerhard Schøning i 1774:
”½ mil omtrent fra Munkeby, længer op i Marke-bøygden
ligger gaarden Restad, paa hvilken har, i gamle Dage, ogsaa
staaet en Kirke, som altsaa er den 9de i Skogn. Gaarden grænser
til den foromtalte Burmo, og kirken har ventelig været for
dens Beboere.”
Arkeolog Lorentz Diderich Kluver skrev i 1823 om tradisjonen
rundt kirken på Reistad, men fortalte at det ikke fantes levninger
etter den. Vi vet ikke når den ble bygd eller når den ble
revet.
Arkeolog Theodor Petersen besøkte Reistad i 1925, og fikk
høre at:
”Det tør være utvilsomt at her tidligere har stått en kirke.
Den har etter opplysning av standartjunker Paal Okkenhaug
Minnetavlen over kirkestedet på Hallan. Tavlen er finansiert bl.a. med
tilskudd fra Landslaget for lokalhistorie. Foto: Øystein Bergsve.
ligget midt mellom begge gårdene. Etter opplysning innhentet
1922 skal kirken ha ligget på søndre Reistads grunn på en liten
høyning i terrenget, hvorfra der er vid utsikt over bygden helt
til fjorden. Her er også funnet skjelettrester”.
Det må også nevnes at Ottar Røssing som har evner til å
påvise med ”ønskekvist” for eksempel hustufter og spor etter
begravelsesplasser, har funnet gravplasser og tufter både på
Hallan og på Reistad.
Birgit Reistad har gjennom forfatteren Karl Gervin fått
gjort undersøkelse i Vatikanets arkiver om det kunne finnes
noe om Reistad og kirka der, men uten resultat. Det forteller oss
først og fremst at det i tilknytning til denne kirka ikke har vært
noen tvister som forårsaket korrespondanse.
Minnetavlen
Minnetavlen på Reistad har tekst på to sider. På den ene siden:
”Kirka”, og på den andre opplysning og kart over det store
gravhaugfeltet som lå like i nærheten.
Tavlene er laget på Sverresborg Museum. Kostnadene kom
på til sammen ca 38.000 kroner. Tilskudd kom fra Landslaget
for lokalhistorie, Landbrukskontoret i samkommunen Levanger/Verdal
(SMIL-midler), Levanger Kommuneskoger og Levanger
Rotaryklubb har gjort det mulig å fullføre prosjektet. Vi
takker for støtten.
Jan Brendalsmo NIKU har hjulpet oss med tekstene. Takk
til han.
Johannes Vongraven er leder i Levanger historielag.
1913 i Lokalhistorisk magasin
Kvinnesak blir et sentralt tema i det første nummeret i
neste årgang, som vil bli via jubileet for den allmenne
stemmeretten i 1913. Det blir et vidt spekter av historiske
artikler om temaet, og vi vil også belyse hvordan dette er
blitt jobba med lokalt i historielagsbevegelsen. Frist for
innsending av tekster er 15. januar 2013.
9
Historielagene
Lokalhistorisk magasin 4/12