et minefelt - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

34 Lokalhistorisk magasin 4/12 Historielagene Skysstasjonene i Målselv — 1865: fem døgn, 2012: åtte timer av Iris Hallen og Oddlaug Lakseide Målselv Historielag valgte å markere Kulturminnedagen 2012 med tilbud om guidet busstur. Tema: Skysstasjonenes historie i Målselv. Guide var Terje Nilssen fra Bardu Historielag som sammen med Inger Heimdal har samlet lokalhistorie om skysstasjonene. Materialet er sammenfattet, illustrert og tilgjengelig i boken «Med hesteskyss langs veien. Om veier og skysstasjoner i deler av Midt-Troms». 25 påmeldte starta turen fra Olsborg. De første milene langs Målselva til fjorden var forflytning. For å sette fokus deklamerte Lars Nymo diktet «Målsnesveien» skrevet av Målselvs egen skald Arne Lyngås. Elsa Nymo viste fram fælasbomme fra gården Nymo på Rundhaug. Sitat, siste strofe av diktet: ”Lange va fælasveian, for`n bessfar og`n oldefar, i tufsføre, frost og styggvær slet tongt både hest og kar. Med respekt og beundring må e tenke på dem, som kjørte Målsnesveien og frakta livberging hem.” Første stopp var gammelskolen på Eidet hvor Herman Lorentzen knyttet bilder og gjenstander til lokal gårds- og nær ings- historie. Egen lov Hovedguiden Terje Nilssen var kunnskapsrik og flink til å formidle. Han innledet sitt foredrag med å tegne et bilde av forholdene i Målselv på den tida loven om skyssvesenet kom, i 1816. Loven kom egentlig litt for tidlig for dette området. Det var ikke noe som var organisert. Innvandringa til Målselv- og Bardudalen starta ikke før i 1788, og Målselv ble egen kommune i 1849. Om man skulle ta opp noe, måtte man til Lenvik. Folk som hadde fått rydningsseddel var opptatt av å bryte jord og bygge opp gårdene. Samtidig var de leilendinger på Kongens jord og måtte påta seg lovpålagt arbeid med skysstasjoner. Strenge krav For det var mange forpliktelser med en skysstasjon og dårlig med betaling. Først måtte man henvende seg til amtsmannen og få tillatelse. For å få det, måtte søkeren ha minst to hester med pålitelige kjørekarer og anstendig og godt seletøy. Han måtte ha vognredskap til sommerbruk og sleder til vinterbruk, og være klar til å kjøre innen en halvtime etter bestilling. Skysstasjonsdriverne var også forpliktet til å ha hus og servering til de reisende. De måtte skrive seg inn i protokoller der de også kunne skrive om hvordan oppholdet hadde vært. Disse ble kontrollert av politiet én gang pr år. I tillegg til to egne hester, måtte de også sørge for samarbeid med en nabo som kunne stille med samme antall hester. Lov om skyssvesenet tok til og med hensyn til hestene. Om hestene skulle kjøre lenger enn ti kilometer, hadde de krav på en halv times hvilepause. Nesten som hviletidsbestemmelsene i dag, fortalte Nilssen. For folk flest Skysstasjonene ble bygd for at folk flest skulle kunne reise fra sted til sted. De hadde ikke noe med øvrige skyssordninger for lege, prest, lensmann og post å gjøre. De var heller ikke laget som et tilbud til dem som fraktet varer. I 1836 bestemte amtmannen at det skulle bygges vei fra Målsnes og oppover dalen. Denne skulle føres over elva ved Fredriksberg, knyttes sammen med vei opp Bardudalen og ned Salangsdalen.
Forrige side: Følget samlet utenfor våningshuset ved skysstasjonen på Gullhav. Fra venstre ser vi Gudmund Fossland, Trond-Harald Eriksen, Tor Lyngås, Terje Nilssen, Hilmar Tangen, Tor Hågbo (bak), Oddlaug Lakseide, Randi Larsen (bak), Johan Olsborg, Tone Grande Nilsen (bak), Elsa Nymo, Marit Fossland, Karl Hasvold (bak), Bodil Olsborg, Lars Nymo, Elsa Sæterlid, Erling Åsmo, Øystein Rismo, Gerd Nordgård (bak), Hugo Nordgård og Svein-Kåre Eriksen. Over til venstre: Nanne Aspenes og kaffebordet på Øverby. Over til høyre: Elsa Nymo med fælasbomme fra Nymo. Alle foto: Odd-Inge Larsen. Denne hovedveien skulle bekles med skysstasjoner. I starten var det store problemer med å få noen til å påta seg dette ansvaret. Det kom derfor en mellomting: Skysskaffer. Den første het Ole Stai Nilsen og var bosatt på Gullhav. Han hadde plikt til å skaffe skyss, men måtte gå veien om naboene for å høre om noen hadde anledning. Møteplasser På skysstasjonene, som også tilbød mat og husrom, møttes reisende og fast - I historielagene flyter arbeidsoppgavene lett over i hverandre. Ivar Aars har siden 1980 også vært leder for Valdres Bygdeboknemnd. boende. De offentlige skysstasjonene var i drift til utpå 1920-tallet, da de ble innhentet av den økende biltrafikken. Målselv Historielag hadde bestilt lunsj hos ungdomslaget på Luneborg. Bøndene i nedre del av Målselv dyrker store areal med poteter og grønnsaker. Lapskaus, mjødurtsaft, trollkrem med rips og sveler ble servert av et stolt vertskap som også delte lagets historie med dagens reisende. Ikke nok med det, her kunne fælasbomme og lommer fylles med lokalt produsert Målselvnepe. 38 år som årboksredaktør Ettermiddagskaffen ble inntatt på Øverbytunet, dalens innerste skysstasjon. Her stilte stedets husflidslag med tradisjonsbakst og historie knyttet til bruk og drift av tunet. De bød på det beste i norsk matkultur, og da vertinne Nanne Aspenes ønsket velkommen til kaffe ble det andektig stemning. Serveringen bestod av lefser, jønnbrød, krumkaker, Larsbakkels, sitronkake, kringle, formkake med kanel og sukker, trollkrem med blåbær og multekrem! En tur med hest fra øverst i dalen fram og tilbake til Målsnes i skysstasjonens tid tok fem døgn. Denne gangen brukte vi åtte timer… Tekst: Iris Hallen, Nye Troms og Oddlaug Lakseide, leder i Målselv Historielag Årbok for Valdres er nyss kommet med sin 89. årgang. Det er Valdres Historielag som gir ut denne årboka. Det har historielaget, med noen små opphold, gjort helt siden 1916. Fra 1975 har Ivar Aars sittet som redaktør for denne årboka. Han kom for øvrig inn i skriftstyret så tidlig som i 1968. Skal tro om det er andre nålevende årboksredaktører som har like lang fartstid? Årboka startet i 1916 som et hefte med navnet ”Tidsskrift for Valdres Historielag”, men har altså senere skiftet navn og vokst i sidetall. I 2011 var boka på hele 288 sider. Tekst og foto: Harald Hvattum. Hvis det er noen som har sittet lenger i redaktørstolen, vil redaksjonen gjerne ha tips om dette! 35 Historielagene Lokalhistorisk magasin 4/12
Page 1 and 2: • Snøhvits lange oppvåkning •
Page 3 and 4: Landslaget for lokalhistorie Sekret
Page 5 and 6: Øverst: Hammerfest 1932. Foto: G.
Page 7 and 8: sert på produksjonsplattformer ute
Page 9 and 10: Gamle kirkesteder av Johannes Vongr
Page 11 and 12: Førre sida: Sigrid Borthen Toven i
Page 13 and 14: Elefant for framtida Fram til somma
Page 15 and 16: Plan for utbygging og drift av Ivar
Page 17 and 18: De mange stedsnavnene på Svalbard
Page 19 and 20: skift - to piloter og en skiftleder
Page 21 and 22: Over: Familien Ramsø har sterke b
Page 23 and 24: vare på for ettertiden. Dernest er
Page 25 and 26: Foto eggbilder: Ukjent. Foto flamme
Page 27 and 28: Plattformen er en kompleks fabrikk
Page 29 and 30: Skog, berg og fossefall var naturre
Page 31 and 32: Frå kontrollrommet på Ekofisk 2/4
Page 33: Systemet vart bygd opp av standard
Page 37 and 38: Forrige side, venstre: Med sine sm
Page 39 and 40: wood, kjent fra mange cowboyfilmer.
Page 41 and 42: samme fagene i fagkretsen. Men unde
Page 43 and 44: arbeid i situasjoner der mange bare

et minefelt - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?