et minefelt - Lokalhistorie.no

34
Lokalhistorisk magasin 4/12
Historielagene
Skysstasjonene i Målselv
— 1865: fem døgn, 2012: åtte timer
av Iris Hallen og Oddlaug Lakseide
Målselv Historielag valgte å markere Kulturminnedagen
2012 med tilbud om
guidet busstur. Tema: Skysstasjonenes
historie i Målselv. Guide var Terje Nilssen
fra Bardu Historielag som sammen med
Inger Heimdal har samlet lokalhistorie
om skysstasjonene. Materialet er sammenfattet,
illustrert og tilgjengelig i boken
«Med hesteskyss langs veien. Om veier og
skysstasjoner i deler av Midt-Troms».
25 påmeldte starta turen fra Olsborg.
De første milene langs Målselva til fjorden
var forflytning. For å sette fokus deklamerte
Lars Nymo diktet «Målsnesveien»
skrevet av Målselvs egen skald
Arne Lyngås. Elsa Nymo viste fram fælasbomme
fra gården Nymo på Rundhaug.
Sitat, siste strofe av diktet:
”Lange va fælasveian,
for`n bessfar og`n oldefar,
i tufsføre, frost og styggvær
slet tongt både hest og kar.
Med respekt og beundring
må e tenke på dem,
som kjørte Målsnesveien
og frakta livberging hem.”
Første stopp var gammelskolen på Eidet
hvor Herman Lorentzen knyttet bilder og
gjenstander til lokal gårds- og nær ings-
historie.
Egen lov
Hovedguiden Terje Nilssen var kunnskapsrik
og flink til å formidle. Han innledet
sitt foredrag med å tegne et bilde av
forholdene i Målselv på den tida loven
om skyssvesenet kom, i 1816. Loven kom
egentlig litt for tidlig for dette området.
Det var ikke noe som var organisert.
Innvandringa til Målselv- og Bardudalen
starta ikke før i 1788, og Målselv ble
egen kommune i 1849. Om man skulle ta
opp noe, måtte man til Lenvik. Folk som
hadde fått rydningsseddel var opptatt av
å bryte jord og bygge opp gårdene. Samtidig
var de leilendinger på Kongens jord
og måtte påta seg lovpålagt arbeid med
skysstasjoner.
Strenge krav
For det var mange forpliktelser med en
skysstasjon og dårlig med betaling. Først
måtte man henvende seg til amtsmannen
og få tillatelse. For å få det, måtte
søkeren ha minst to hester med pålitelige
kjørekarer og anstendig og godt seletøy.
Han måtte ha vognredskap til sommerbruk
og sleder til vinterbruk, og
være klar til å kjøre innen en halvtime
etter bestilling.
Skysstasjonsdriverne var også forpliktet
til å ha hus og servering til de reisende.
De måtte skrive seg inn i protokoller
der de også kunne skrive om
hvordan oppholdet hadde vært. Disse ble
kontrollert av politiet én gang pr år. I tillegg
til to egne hester, måtte de også
sørge for samarbeid med en nabo som
kunne stille med samme antall hester.
Lov om skyssvesenet tok til og med hensyn
til hestene. Om hestene skulle kjøre
lenger enn ti kilometer, hadde de krav på
en halv times hvilepause. Nesten som
hviletidsbestemmelsene i dag, fortalte
Nilssen.
For folk flest
Skysstasjonene ble bygd for at folk flest
skulle kunne reise fra sted til sted. De
hadde ikke noe med øvrige skyssordninger
for lege, prest, lensmann og post å
gjøre. De var heller ikke laget som et
tilbud til dem som fraktet varer.
I 1836 bestemte amtmannen at det
skulle bygges vei fra Målsnes og oppover
dalen. Denne skulle føres over elva ved
Fredriksberg, knyttes sammen med vei
opp Bardudalen og ned Salangsdalen.