et minefelt - Lokalhistorie.no

De mange stedsnavnene på Svalbard etter kongelige personer,
politikere, industriledere, forskere osv. reflekterer ulike nasjoners
og enkeltmenneskers kappløp på 1800-tallet for å sikre seg politisk
og økonomisk innflytelse. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/
Fil:Topographic_map_of_Svalbard.svg, cc-by-sa.
det gjelder å døpe steder etter personer, eller minnes enkeltpersoner
gjennom reising av monument. Restriksjonene er forankret
i en nasjonal kultur som i betydelig grad har vektlagt
fellesskapets grunn voll og hold ninger over tid framfor enkeltmenneskers
person, posisjon eller bragder. Opp kalling skal videre
være til heder for begge parter, så vel den som avgir namn
som den som får namn. Ved katastrofer (jf. Aleksander Kielland-ulykken)
eller skandaler forbundet med sokkelvirksomhet
kan navnet komme til å vekke uønskete assosiasjoner også til
personen. Det kan videre være vanskelig å begrunne hvem som
har gjort seg fortjent til opp kalling, og også hvem som ikke
foreslås oppkalt.
Politisk motivert oppkalling vil være uheldig, ikke minst i
en tid da nepotisme og nettverk synes å spille en større rolle i
politiske kretser enn tidligere antatt, til fortrengning for demokrati
og kompetanse. Det kan også reises spørsmål ved om den
oppkalte personen selv ville ha sam tykket i oppkalling i forbindelse
med olje boring til havs, og om personens etterkommere
skal ha mandat til å akseptere eller stoppe et forslag. Språkrådet
har i denne forbindelse også vist til person navnloven og foretaksnavneloven,
som begge beskytter eller begrenser bruken av
personnavn. I tillegg bør praktiske ulemper ved skrive måtene
av feltnavn av den foreslåtte typen vurderes.
Omdiskutert navnsetting
Den nye navnepolitikken har altså allerede høstet både ros og ris,
fra ulike hold og av ulike årsaker. På Barentshavskonferansen i
2011 varslet statsråd Borten Moe om at han kunne komme til å
vedta feltnavnet Sverdrup for Statoils funn Skrugard i Barentshavet.
Forslaget vakte betydelig motstand i Statoil. Navnet Skrugard
syntes godt motivert i et arktisk havområde. Navnet var allerede
godt innarbeidet, og man ønsket ingen politisk motivert
‘voksen dåp’. I ettertid er navnet Johan Sverdrup-feltet vedtatt brukt
for Avaldsnes/Aldous-funnet vest av Hordaland. Hvilket feltnavn
som vil bli vedtatt for Skrugard-funnet i nord, gjenstår å se.
En innvending mot Johan Sverdrup-feltet var også at etternavnet
Sverdrup (og kortformen Sverdrup-feltet, som allerede er
i vanlig bruk) kunne assosi eres med flere per soner, med tydeligere
tilknytning til Barentshavet enn Johan Sverd rup. Vedtaket
resulterte også i en pressemelding fra organisasjonen Framtiden
i våre hender. Orga ni sasjonen mente navnevalget var upassende,
og misbruk av et historisk navn knyttet til folkestyre, i lys av
kunn skap om vår tids klimaut fordringer og -ødeleggelser.
Språkpolitikk og etnopolitikk
Funnet Draupne ble i september 2012 døpt til Ivar Aasen-feltet.
Navne dåpen vakte blandete følelser. Leder i Noregs mållag
Håvard Øvregard var fornøyd med valget, på Ivar Aasens og
nynorskens vegne, men kunne ikke se bort fra at nynorskfolk
ikke ønsket navnet Ivar Aasen tilgriset av uønsket oljevirksomhet.
Fornøyd med Ivar Aasen-feltet var også styreleder
i Språkrådet og direktør i Nynorsk kultursentrum Ottar Grepstad,
som gratulerte ministeren med et godt og symbol tungt
navnevalg. Reaksjonen kom overraskende, ettersom Språkrådet
ved flere anledninger hadde uttalt seg kritisk til den nye
navnepoli tikken.
I en kronikk i Aftenposten 18.01.2012 nevner Karsten Alnæs,
medlem av OEDs navneråd, at rådet har drøftet Elsa Laula Renberg
(samisk aktivist og poli tiker) som navn på et nytt felt. Forslaget
kan komme til å møte politisk kritikk. Med samisk motstand
mot oljeproduksjon i Barentshavet og andre arktiske
hav om råder som bakteppe vil et forslag om oppkalling etter
samer kunne oppfattes som en politisk og etnisk provokasjon.
Behov for lovstyring
Diskusjonen omkring endret praksis for navnsetting i norske
farvatn viser klart be hovet for analyse av både motivasjon,
virkemidler og resultat i denne saken. Det er også på tide å ta
den utsatte debatten om unntakstilstanden i Lov om stad namn.
Det er betenkelig at navnsetting i visse geografiske områder –
Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, den norske kontinental
sokkelen og Norges økonomiske sone – skal være unntatt
Lov om stadnamn, underlagt organ som kan fastsette eller
endre egne regelverk i pakt med politiske endringer, per son lige
preferanser eller uten landsk navneskikk, og unntatt norsk rettskriving
om det passer slik. Dette forholdet ble aktualisert ved
Språkrådets protest i 2009 mot vedtak i Norsk Polarinstitutt om
navnene (og skrivemåtene) Dronning Maud Land og Prins Olav
Kyst i Antarktis. Språkrådet bestred at Norsk Polarinstitutts
rett til å vedta namn i Antarktis gav rett til å vedta skrivemåter
i strid med norsk rettskriv ing. Saken er løftet opp på departementalt
nivå, mellom Kulturdeparte mentet (for Språkrådet) og
Miljøverndepartementet (for Norsk Polarinstitutt). I forbindelse
med den forestående drøftingen av Lov om stadnamn bør også
unn takstil standen i loven være et aktuelt tema.
Eli Johanne Ellingsve, født 1952, er stedsnavnforsker og konsulent
i Stedsnavntjenesten for Midt-Norge, med arbeidssted
NTNU. Ellingsve er også redaktør i Norsk Ordbok 2014.
17
Tema: Oljelandet
Lokalhistorisk magasin 4/12