Jernbanens rolle i nord - NTP

Jernbane som utviklingselement for samfunnsaktivitet og næringsliv
Jernbane som region- og markedsforstørrer gjennom høy hastighet og kapasitet for relevante markeder
Utvikling av banenettet og togtilbudet i et samarbeid/samspill med svenske, finske og russiske myndigheter
og aktører.
For å styrke regional utvikling og å redusere avstandskostnadene vil det for jernbanen være viktig å arbeide
videre med:
å samordne rutetilbudet mellom tog og lokale bussruter bedre enn i dag
at det på stasjonene gis en effektiv overgang til/fra andre transportformer
at fremføringshastigheten og frekvensen økes
Følgende tiltak vil være sentrale for næringsliv og godstransport på bane:
økt kapasitet på linjenettet for at godstog skal kunne gis prioritet og fremføres på dagtid i større grad enn
nå, og prioriteres i avvikssituasjoner om natten
utvikle de viktigste transportkorridorene for intermodalt gods
gi terminaler og strekninger et kapasitets- og effektiviseringsløft
Anbefalte indikatorer for avstandskostnader består av:
1. Transportkostnad på utvalgte langdistanse godsruter
2. Persontransportkostnad på utvalgte langdistanse reiseruter
Godstransport
Toget transporterte 3 prosent, skip 8 prosent og lastebil 89 prosent av alle tonn som ble fraktet innenriks i Norge
i 2008 6 . SSBs lastebilundersøkelse fra 2009 viser at 85 prosent av alt godset på bil målt i tonn, transporteres
kortere enn 100 km. Lastebilen dominerer på avstander under 250 km og har nesten ingen konkurranse med
andre transportmidler på avstander under 50 km. Små andeler av varestrømmene fraktes med skip og jernbane
på kortere transporter. De helt korte transportene med jernbane (under 50 km) er industrilaster knyttet til
gruvevirksomhet.
I transportkorridoren Trondheim-Bodø og Oslo-Bodø-/Oslo-Narvik har toget 90 prosent markedsandel, riktignok
av nokså små godsmengder sett i et nasjonalt perspektiv. I korridoren fra Bodø og nordover er bilen, med
unntak for Finnmark-Tromsø, dominerende i stykkgodsmarkedet, mens sjøtransporten dominerer i
bulkmarkedet. Det er lite godstransport med fly innenlands.
Typisk minste avstand hvor jernbane konkurrerer mot bil som kjører fra dør til dør, er for termovarer,
industrivarer og tømmer anslått til 550 km. For stykkgods regnes jernbanen som konkurransedyktig i forhold til
bilen på avstander over 250 km. Avstandsgrensene avhenger av flere faktorer som for eksempel varetype,
partistørrelse, mulighet for konsolidering med andre forsendelser, direkte tilknytning, enten via havn eller spor i
bedriftene. Togets konkurransekraft er avhengig av antall omlastinger.
I de tilfeller hvor jernbanen har direkte tilgang til terminal hos minst en part, vil toget være konkurransedyktig på
avstander helt ned til 100 km når det gjelder industrivarer, tørrbulk og våtbulk. For tømmer regnes jernbanen
som konkurransedyktig på avstander ned til 150 km, gitt at det er direkteaksess i minst ett av endepunktene
(Hovi og Grønland, 2011).
Konkurranseflater for overføring av godstransport til jernbane
Jernbanen har i utgangspunktet høye markedsandeler på sine hovedrelasjoner. Dette betyr at det er et
begrenset potensial for overføring fra andre transportmidler. Analyse av konkurranseflater i godstransport (Hovi
og Grønland, 2011) viser at en dobling av drivstoffavgiftene for lastebiler gir vesentlig større overføringseffekt
enn å øke toglengden fra 500 meter til 600 meter. Reduserte terminalkostnader for jernbane- og sjøtransport gir
relativt sett mindre overføringseffekt.
Med utgangspunkt i Jernbaneverkets strategi for godstransport på bane, antas at infrastrukturen i 2023 tillater
toglengder på 500 meter. Med økte toglengder reduseres enhetskostnadene for jernbanetransport, og
konkurransekraften øker i forhold til konkurrerende transportmidler. Effekten av å øke toglengden ytterligere til
6 TØI-rapport 1125/2011
Side 17 av 65