Jernbanens rolle i nord - NTP
Jernbanens rolle i nord - NTP
Jernbanens rolle i nord - NTP
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ikke i disse tallene, men vil komme i tillegg. Hensikten er å få fram synergier mellom eventuelle nye baner<br />
basert på malmtransport og det øvrige transportbehovet til/fra landsdelen.<br />
Jernbane Tromsø-Sverige via Narvik eller Tornehamn (Tromsbanen)<br />
I oppdraget fra Samferdselsdepartementet er det vektlagt å gjøre en ny overordnet vurdering av jernbane i <strong>nord</strong><br />
med spesielt fokus på Tromsbanen. Traseene er de samme som ble vurdert på 1990-tallet; Malmbanan via<br />
Tornehavn til Tromsø, eller Ofotbanen via Narvik til Tromsø. Hensikten er å få vurdert grunnlaget for en bane på<br />
et overordnet nivå godsmessig, markedsmessig og kostnadsmessig. Godsstrømsanalysen for<br />
Tromsbanealternativene (via Tornehavn i Sverige og via Narvik) viser ikke gode resultater verken for<br />
godsmengden som vil etterspørre transport på strekningene eller gods som overføres fra veg til sjø og bane.<br />
Mengden tilsvarer et tog i hver retning pr døgn og vil ikke kunne tilby god frekvens for dagligvarer eller for<br />
tidskritiske varer som fisk. Fordi Tromsbanealternativene i hovedsak løser transporter mellom Østlandet og<br />
Troms, blir alternativene kun en forlengelse av ARE -transportene som allerede går på tog i dag, videre til<br />
Tromsø. 22 Hvis en forutsetter en nasjonal korridor med økt bruk av Meråkerbanen (Oslo-Trondheim-via Sverige<br />
til Tromsø) i framtiden vil avstanden fra Midt-Norge og totalt i denne korridoren være mye lengre enn alternativet<br />
langs E6 eller Nordlandsbanen med omlasting til bil i Fauske eller båt i Bodø. I et regionalt utviklingsperspektiv<br />
vil banen kunne gi noe grunnlag for økt samhandling, men det er relativt få markeder underveis på strekningen.<br />
Forbindelse med jernbane til Tromsø er også vurdert som del av Ishavsbanen vest, se under.<br />
Jernbane Kolari – Skibotn- videreført til Tromsø (Nordkalottbanen/Ishavsbanen vest)<br />
Nordkalottbanen mellom Kolari – Skibotn ble lansert som en aktuell bane mellom Norge og Finland med tanke<br />
på malm fra gruvene ved Kaunisvaara ved Kolari med utskiping i Troms. Malmen som opprinnelig var tenkt<br />
transportert ut via Skibotn er den som Northland Resources AB nå planlegger å skipe ut via Narvik.<br />
Banen vil kunne være en kombinert bane for malm- og annen togtransport. En jernbane med finsk sporvidde vil<br />
være attraktiv for direkte transport av norske varer østover til Russland. Det forventes blant annet en stor vekst i<br />
eksport av sjømat til det russiske markedet. Det pågår et EU-prosjekt i regi av det norske/svenske/finske<br />
regionale Tornedalsrådet for å se på markedsgrunnlag for en slik bane.<br />
I godsstrømsberegningene er det for denne banen lagt inn kombiterminaler ved Kolari og Karesuando.<br />
Alternativet gir resultater på om lag samme nivå som for Tromsbanen. For conteineriserbart gods tilsvarer dette<br />
ett togpar (tur/retur) pr døgn. Beregningene for Ishavsbanen vest gir i framtidsbilde høy vekst i 2040 et potensial<br />
på 46 000 containere pr år på Troms-terminalene (Skibotn og Tromsø med vurdert forlengelse til Tromsø).<br />
Terminaler i Kolari og Karesuando vil betjene gods for omlasting til videre vegtransport til Finnmark.<br />
Tilsvarende omlastingsfunksjon sees også i alternativ Ishavsbanen øst via terminaler i Nord-<br />
Finland, og sammen med Kirkenes viser resultatene 26 000 containere pr år.<br />
Vi mangler datagrunnlag på hvilket potensial andre land mener banen vil ha. Basert på norske godsmengder<br />
mener vi at banealternativet har et begrenset markedsgrunnlag. En kopling til det finske jernbanenettet kan gi<br />
synergieffekter som beregningsmodellene ikke klarer å fange opp. Finland har signalisert planer om å<br />
gjennomføre en studie av nye jernbaneløsninger i Nord-Finland i 2012. Vi antar at Finland vil vurdere denne<br />
banen sammen med andre banealternativer ut fra sine behov og interesser. Det er naturlig at norske<br />
transportmyndigheter følger utviklingen tett og samarbeider med finske myndigheter i vurderinger av transport<br />
og logistikkløsninger framover.<br />
Jernbane Nikel - Kirkenes<br />
Det er ikke gjennomført tilsvarende godsstrømsanalyse for denne baneløsningen fordi det ikke vil være<br />
hensiktsmessig å sende all daglig forsyning/gods til/fra Norge via Russland. Jernbaneforbindelsen mellom Nikel<br />
og Kirkenes kan sees i sammenheng med utviklingen av kapasiteten på Murmansk havn. Banen kan ha et<br />
potensial for store volumer. Dersom en slik bane blir realisert, vil den kunne ha positiv betydning for regional<br />
utvikling mellom Kirkenes og Nikel gjennom mulighet for tilgang til det russiske jernbanenettet for eksport av<br />
norske varer, herunder sjømat. Etter vår vurdering må det komme et initiativ fra russisk side for at prosjektet<br />
skal kunne la seg realisere.<br />
22 Analysene er foretatt på bakgrunn av de ordinære basisprognosene for 2040 med <strong>NTP</strong> godsmodell, samt en<br />
komplett beregning av alle alternativ med HØY vekstforutsetning; dvs. mer av både fisk, industrivarer og malm.<br />
Analysen viser at mye av den økte fisketransporten vil rette seg inn mot Narvikterminalen (dagens på<br />
Fagernes), og vil mangedoble transport- og kapasitetsbehovet.<br />
Side 53 av 65