Jernbanens rolle i nord - NTP

Vedlegg:
Vedlegg 1 Beregningsmetode og beregningsalternativer
Beregningsmetode for godstransportanalysen
For å kunne vurdere effekten i godstransportmarkedet av ulike infrastrukturtiltak og alternative transporttilbud på
jernbane er det gjennomført virkningsberegninger med den nasjonale Logistikkmodellen. Fra den nasjonale
godstransportmodellen er det innhentet data for godstransportstrømmer mellom Nord-Norge, landet for øvrig og
utlandet. Modellen er inndelt i en etterspørsels- og en tilbudsside. Etterspørselssiden er representert ved ett sett
av varestrømsmatriser for varestrømmer mellom kommuner i Norge og mellom kommuner i Norge og utlandet,
og PINGO, en modell for fremskriving av varestrømsmatriser for analyse av fremtidig etterspørsel etter
godstransport i Norge. Tilbudssiden er representert ved en nettverksmodell og logistikkmodellen, der
transportløsning velges slik at bedriftenes logistikkostnader minimeres basert bl.a. på grunnlag av informasjon
om transportdistanse og tid.
De viktigste komponentene som inngår i Logistikkmodellen er:
Varestrømsmatriser.
Informasjon om bedrifter i hver transportsone.
Kostnadsfunksjoner (tid og kostnad for hvert transportmiddel).
Fysisk nettverk som beskriver landets infrastruktur. Lenker, noder og transportsoner.
Optimaliseringsrutiner for bla sendingsstørrelse og transportkjede/rutevalg.
De opprinnelige 32 varegruppene er inndelt i lettere håndterlige 7 varegrupper:
1 2 3 4 5 6 7
Fisk Termovarer Stykkgods Industrivarer Tømmer Tørrbulk Våt bulk
For de ulike varegruppene er det i prinsippet flere valgmuligheter med hensyn til transportmidler:
1 2 3 4 5 6 7
Containerskip Andre skip Vognlasttog Andre tog Ferge + Ferge Fly
For kombitog er det antatt toglengder på 380 meter for dagens situasjon, mens det for 2040 antas toglengder
på 600 meter. For kombitogene er det antatt en kapasitet på 885 tonn på fullt tog, med 80 prosent utnyttelse i
lastretning. Samlet kapasitetsutnyttelse blir således noe lavere enn dette. Det forutsettes 5 dager pr uke og
fordeling av trafikken over 48 uker.
Basert på tall fra MTAB er det antatt c.a 80 tonn pr malmvogn. Dagens tog med 52 malmvogner kan ta 4160
tonn med last. Det antas her full utnyttelse i lastretning, med forutsetning om 5 dager pr uke og 48 uker per år.
For fremtidens lange malmtog forutsettes 750 meter. Disse togene vil ha, med samme type vognmateriell og
lastmengder som i dag, en lastekapasitet per tog på 5592 tonn (eller 6600 tonn). Det er for antall tog pr dag
forutsatt full utnyttelse i lastretning, 5 dager pr uke og 48 uker per år.
Ved en økning i akseltrykk for malmtog opp til 30 tonn vil det eventuelt være mulig å øke lasten med 25 prosent
opp til 100 tonn pr vogn. Dette kan bety en mulig reduksjon i antall tog i forhold til det som er antatt i analysen.
Side 57 av 65