Jernbanens rolle i nord - NTP

I tillegg kommer vekst i antall persontog og øvrige godstog. Det er viktig å legge til rette for at alle togtyper
(containergods, persontog, malmtog, chartertog etc.) på Ofotbanen skal ha mulighet for vekst. Forsyning av
dagligvarer til landsdelen er en viktig transport. En betydelig andel av togpassasjerene er turister som skal
videre til andre reiselivsdestinasjoner for eksempel Lofoten og Tromsø. Øvrige godstog/ARE-tog og
passasjertog på Ofotbanen vil på lengre sikt kunne få begrensede utviklingsmuligheter hvis den sterke
økningen i malmtransporten ikke følges opp med tiltak som kommer alle togtyper til gode. Manglende
kapasitetstiltak vil også gå ut over driftsstabiliteten på banen, og det vil bli nødvendig med et strengere regime
for prioritering av tog.
Effekten av ulike kapasitetstiltak blir vurdert i samarbeid mellom Trafikverket, Jernbaneverket, LKAB og
Northland Resources AB gjennom et felles planarbeid (Åtgjärdsval-analyse). Det er behov for et sprang i
kapasitetstiltakene på Ofotbanen og Malmbanan. En nærmere avklaring av hvilke transportmengder og togmiks
som utløser tiltaksbehovet er et viktig tema i samarbeidet. Fullt dobbeltspor med samme egenskaper som
dagens baner gir en kapasitet på 92 tog i hver retning i kapasitet pr døgn – en betydelig økning med lang
varighet. Analysene viser at dobbeltsporet vil få en utnyttelsesgrad på over 50 %. Dette understreker behovet.
En høyt belastet bane skaper utfordringer når det gjelder vedlikehold. Fram mot år 2020 vil antall bruttotonn
vokse kraftig og gi økt behov for vedlikehold. Dette betyr behov for mer disponeringstid i sporet og dermed
mindre kapasitet for togkjøring. Dette gjør at kapasitetsutnyttelsen ikke bør ligge på et høyt nivå med tanke på å
oppnå regularitet og punktlighet i togtrafikken.
Et alternativ for eksport østover mot voksende konsummarked for fisk i Russland kan på kort og lang sikt være
Ofotbanen/Malmbanen og videre via Tornio, Oulo til St. Petersburg. Det er innvilget støtte fra EU til
prøvetransport med fisketog i juli 2011. Hvordan tilbudet vil fungere, kan vurderes basert på erfaringene fra
dette prosjektet.
Videre utvikling av jernbane i nord vil ha utviklingen av Ofotbanen og Malmbanan som en viktig premiss. Det
bør tilrettelegges for et sprang i kapasiteten på begge baner. Banene vil da kunne håndtere betydelig vekst i
transportvolum de nærmeste 10-20 årene. Satsing på nødvendig kapasitetsutvikling på banene vil påvirke
hvilke logistikkløsninger industriaktører i Norge og naboland vurderer framover, og vil slik virke inn på hvordan
behovet for nye baneløsninger vurderes. Kriterium for store tiltak i baneinfrastrukturen framover bør være
at det bidrar til bedre tilbud for alle togtyper.
Nordlandsbanen
Nordlandsbanen går fra Trondheim til Bodø og er på tilsvarende måte som Ofotbanen et konkurransedyktig
tilbud på de lange transportene fra Østlandet til Nordland. I tillegg går det godstog omlastet i Trondheim til og fra
Bodø. Godstransporten er dimensjonerende for utviklingen av banen. Det er en robust strategi å utvikle banen
videre kapasitetsmessig. Banen har på godssiden i dag tre togpar pr. døgn – med toglengder på ca. 425 m. Det
er vedtatt å utvikle banen videre for å legge til rette for flere godstog med toglengder opp mot ca. 600 m.
Bodø terminal er unik med tanke på omlasting fra bane til båttransport videre til nordre Nordland, Troms og
Finnmark. Videreutvikling av denne båttransporten kan påvirke omfanget av veksten i godsmengder på
Nordlandsbanen noe.
Også på Nordlandsbanen er det nødvendig å øke kapasiteten dersom antall tog pr. time skal øke ut over
dagens. Figuren under viser hvilke strekninger som trenger tiltak. Eneste endringer i infrastruktur etter 2006 er
at Eiterstraumen kryssingsspor er tatt i bruk. Det øker kapasiteten noe, men ikke over stiplet linje.
Side 49 av 65