Jernbanens rolle i nord - NTP
Jernbanens rolle i nord - NTP
Jernbanens rolle i nord - NTP
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
pr. retning på Ofotbanen. I tillegg ser man for seg en økning i chartertrafikken fra 1 tog pr. retning i dag til 3 tog<br />
pr. retning i 2040. Chartertrafikken vil være et tilbud rettet mot turisme i Narvik.<br />
Jernbaneverket vurderer at følgende mål settes for utvikling av banen fram mot 2040 8 :<br />
Tabell 3:Mål for persontrafikken ved Nordlandsbanen<br />
Persontrafikk (persontog +chartertog) Kjøretidsmål Frekvensmål tog/døgn<br />
pr retning<br />
Dagens 2040 Dagens 2040<br />
Narvik - riksgrensen 5 7<br />
3.3 Meråkerbanen: Hell – Storlien<br />
Meråkerbanen ble ferdigstilt som jernbaneforbindelse mellom Nord-Trøndelag og Jämtland län i 1881. Da fikk<br />
Nordlandsbanen ved Hell tilknytning til det svenske jernbanenettet ved Storlien i Sverige. På svensk side<br />
knyttes jernbanen til Mittbanan i det svenske jernbanenettet. Dette er en av fire utenlandskorridorer mellom<br />
Norge og Sverige, de øvrige er Ofotbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen. Korridoren er eneste<br />
jernbaneforbindelse for togtrafikk med Sverige mellom Narvik i <strong>nord</strong> og Magnor/Kornsjø i sør.<br />
Jernbanestrekningen mellom Hell og Storlien er om lag 74 km lang og går gjennom de to <strong>nord</strong>-trønderske<br />
kommunene Stjørdal og Meråker. På svensk side videreføres Meråkerbanen som Mittbanan fram til Sundsvall,<br />
og er totalt 325 km lang. Banen mellom Storlien og Østersund er 166 km lang. Strekningen mellom Bräcke og<br />
Ånge er en del av Norra Stambanen, som går fra Bräcke og sørover til Gävle og Storvik. Ved Hell stasjon<br />
krysser Meråkerbanen inn på Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø. På svensk side har Mittbanan<br />
tilknytning til Innlandsbanan, Stambanan gjennom Øvre Norrland, Norra stambanan, Ådalsbanan og<br />
Ostkustbanan.<br />
Meråkerbanen og Mittbanan trafikkeres i dag av forskjellige operatører med ulikt trafikkopplegg. Dagens<br />
persontrafikk på Meråkerbanen betjenes av to daglige avganger hver veg (Nabotoget/Mittnabotåget) mellom<br />
Trondheim og Östersund. Denne trafikken startet i 2002. Strekningen trafikkeres med BM-92 (dieselmotorvogn),<br />
og i dag er det ca. 70.000 grensekryssende reisende pr. år, hvorav 70 % er <strong>nord</strong>menn. Persontrafikken har vært<br />
økende de siste årene. Det går nå ca. 3 godstog pr uke.<br />
På den svenske siden er toghyppigheten atskillig større, særlig i forhold til persontrafikken. Mittbanan trafikkeres<br />
av SJ med natt, interregionale og hurtigtog, dessuten kjører Veolia (i samarbeid med NSB) Mittnabotåget med<br />
to togpar pr dag mellom Sundsvall og Trondheim. Men siden Meråkerbanen på den norske siden ikke er<br />
elektrifisert byttes det fra elektrisk tog til dieseltog i Östersund før anslutning til Meråkerbanen som trafikkeres<br />
av NSB. Reisetidene med tog på er omtrent like lange som med bil.<br />
Togtilbud fram mot 2040<br />
Meråkerbanen inngår i Jernbaneverkets definisjon av trafikksvake strekninger. For å utvikle Meråkerbanen som<br />
del av jernbanenettet vil elektrifisering være nødvendig for å skape synlige nyttevirkninger, bidra til regional<br />
utvikling og forstørring, og å underbygge samspilleffekter mellom sentrale aktører for aktivitets- og<br />
samfunnsutvikling i området. Overgang fra diesel til elektrisk materiell, med lavere driftskostnader for<br />
operatørene og potensielt reduserte kostnader (priser) for brukerne.<br />
Elektrifisering av Meråkerbanen vil muliggjøre et harmonisert driftsopplegg med elektrisk materiell, både for<br />
person og godstrafikk. Meråkerbanen inngår i et banenett med alternative kjøreruter, som grunnlag for vurdering<br />
og utvikling av langt flere togtilbud, samt trafikkeringsmuligheter ved hendelser (det vil si styrking av redundans i<br />
jernbanesystemet). Videre vil det gi et viktig signal til operatørene, næringslivet generelt og andre aktører om at<br />
det satses på Meråkerbanen. Med tilgjengeligheten til havområdene gjennom en rekke havner i og rundt<br />
Trondheimsfjorden kan også Meråkerbanen utvikles som en viktig transportkorridor for godsflyt i øst-vest<br />
retningen. En elektrifisering av Meråkerbanen skaper dermed et bedre grunnlag for å utvikle jernbanetrafikken<br />
både i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.<br />
8 Strekningsvis Utviklingsplan for Ofotbanen er under utarbeidelse. Denne vil fastlegge Jernbaneverkets endelig vurdering av målbilde for banen fram mot<br />
2040<br />
Side 24 av 65