Jernbanens rolle i nord - NTP

Veksten som ventes av dette vil konsentrere seg til noen vekstregioner som vil utvikle sterke næringsmiljøer.
Dette vil trolig forsterke pågående utviklingstrekk i landsdelen med sterkere vekt i befolkning og sysselsetting i
byområdene, særlig i Bodø og Tromsø, men også i andre byer. Transportstrømmene vil derfor konsentreres til
vekstregionene. Det blir dermed behov for å utvikle effektive transportknutepunkter for god betjening av
transportstrømmene, og en rasjonell arbeidsdeling mellom ulike transportformer. Nedenfor gjennomgås i korte
trekk noen framtidsutsikter for vekstnæringer i Nord-Norge.
Petroleum
Det er store olje- og gassressurser i nord. Så langt er relativt få felt bygd ut nord for Trøndelag. Fire potensielle
petroleumsklynger peker seg ut: Helgeland, Midtre Hålogaland, Hammerfest og Kirkenes. I Hammerfest og Alta
har Snøhvitutbyggingen gitt betydelige ringvirkninger. På Helgeland er det bygd opp forsyningsbase til Norne og
Skarvfeltet mens det er etablert driftssentra i Harstad og i Sandnessjøen. Omlasting av russisk olje har foregått i
Kirkenes og Honningsvåg. Leveranser fra nordnorsk næringsliv til petroleumsvirksomheten er økende og det er
i tillegg ventet at nordnorsk leverandørindustri vil få økt aktivitet knyttet til russiske aktører. Kommersiell åpning
av den nordlige sjørute samt russiske olje- og gassforekomster kan gi muligheter for norske havner, særlig
Kirkenes.
Industri
Nordland er landsdelens største industrifylke med drøyt 60 prosent av all industrisysselsetting. De viktigste
industrigrenene er næringsmiddel særlig knyttet til fiskeforedling, kraftforsyning, verkstedsindustri, metall- og
metallvareindustri, trelast- og trevareindustri, mineraler og kjemisk industri. Olje- og gassutbyggingen gir
grunnlag for en viss lokal leverandørindustri, og her er det fortsatt potensial for vekst.
Gruve- og bergverksdrift
Internasjonalt er det økende etterspørsel etter mineraler og malmer. Dette har bl.a. ført til at gruvene til Sør-
Varanger AS er gjenåpnet. Utvinning av industrimineraler og malmer vil sannsynligvis øke i Nord-Norge
(kalkstein, olivin, kvarts). Virksomheten er i stor grad lokalisert i kystnære områder med direkte sjøtransport ut i
bulk.
Sverige og Finland har store forekomster av jernmalm. Utvinningen gir store transportbehov hvor utskiping fra
Norge er etterspurt. Narvik er en viktig utskipingshavn for malm fra Kiruna. Det er planlagt en fordobling av
malmutvinningen i Kirunaområdet som fører til stort behov for kapasitetsforsterkning på Ofotbanen. I tillegg er
det aktuelt med malmutvinning i Kolariområdet i Finland (ca. 5 millioner tonn årlig). Aktuelle transportalternativer
for denne malmen er enten over Ofotbanen eller på ny jernbane fra Finland til isfri havn i Norge ettersom
seilingsdybder og isforhold setter grenser for mulighet for utskiping via Bottenviken og jernbanenettet sørover i
Sverige har kapasitetsproblemer. Realisering av dette krever en nærmere vurdering av framtidige
dypvannshavner og jernbaner i nord som en del av satsingen for et helhetlig transportnettverk i landsdelen.
Fiske og havbruk
Norge er en av verdens største sjømateksportører og eksport av oppdrettsfisk øker sterkt. Nord-Norge står for
en tredel av norsk oppdrettsproduksjon og andelen er økende. Tyngdepunktet for norsk havbruksnæring flyttes
nordover som følge av gode lokaliteter, mindre sykdom og bedre vanntemperatur.
Etter at råstofftilgangen til nordnorsk fiskeindustri har blitt redusert de siste 10-15 årene, blant annet pga
nedgang i landinger fra russiske fiskefartøy, er kvotene nå på vei opp igjen.
Verdien av fisken er høy og eksporten til Europa og Asia ser ut til å fortsette å øke. Fersk fisk er det viktigste
produktet verdimessig sett, mens saltfisk, klippfisk og tørrfisk har størst eksportvolum.
Den største utfordring innenfor transportområdet er bedre standard på vegene fra slakteriene og fiskerimottak til
E6 og jernbane. De siste årene har det vært en markant økning i transport av fisk på jernbanen fra Narvik.
Internasjonal handel, maritime næringer
Flere nye internasjonale transportruter er lansert i nord. Dette gjelder sjøruten nord for Russland som på sikt
kan være i drift 3-5 måneder i året. Det krever imidlertid en flåte av skip med tilstrekkelig isklasse, god
overvåking av trafikken og et forutsigbart reguleringsregime. På norsk side er Kirkenes havn viktig for denne
ruten, men også havner i Vest-Finnmark og Tromsø havn er aktuelle omlastingshavner i disse transportene. Det
er også lansert mulighet for tog mellom Norge og Asia gjennom Russland. Planene for dette er fortsatt på
utredningsstadiet. Utvikling av disse transportrutene bør knyttes til aktuelle godsknutepunkter og bør sees i
sammenheng med lokalisering av petroleum- og industrivirksomhet.
Side 27 av 65