Jernbanens rolle i nord - NTP

Sammendrag
Godstransport innenlands foregår hovedsakelig som vegtransport. Jernbanetransport har en betydelig
markedsandel på de lange transportene mellom Østlandet og Nord-Norge. Det er en robust strategi i å fortsette
å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen slik at de kan fortsette å spille en sentral rolle i godstransporten mellom
landsdelene. Det er også aktuelt framover å øke direkte jernbanetransporter mellom Nord-Norge og utlandet.
I utenrikstransport er det sjøtransport som er dominerende. Narvik peker seg ut som en særlig viktig transitthavn
for jernmalm fra Kiruna. Ofotbanen må dermed forsterkes og utvides for å kunne ta imot en større økning av slik
transport.
Behovet for transport av tyngre last fra våre naboland Russland, Finland og Sverige vil få betydning for
infrastrukturen i Nord-Norge. Fra finsk side vurderes det en jernbanetilknytning til Norge for å få tilgang til isfrie
havner for utskiping av malm. En mulig kommersiell åpning av Nordøstpassasjen vil gi muligheter for omlasting i
nordnorske havner. Det vil dermed være nødvendig å styrke dagens havnestruktur i nord for å legge forholdene
til rette for sterkere næringsutvikling.
Man ser for seg utvikling av flere knutepunkter innen transportnettet, noe som vil gjøre transporten både effektiv
og mer miljøvennlig. Dette vil også være en nødvendighet for en best mulig transport av fersk fisk som vil ha
stor vekst i framtiden. Det vil også være nødvendig med god samordning mellom bil og baneløsninger på disse
knutepunktene.
Nord-Norges store avstander gjør at flytransport er viktigere for persontransporten enn i andre deler av landet.
Vi må derfor ha effektive flyplasser som kan håndtere, og betjene, større mengder med passasjertransport.
Mulige nye banestrekninger
Det foreligger ulike innspill eller initiativ til framtidige nye banestrekninger som løsning på transportbehovene i
landsdelen. Det er kommet innspill fra fylker og interessentgrupper om å se på ulike nye baneløsninger i nord i
forbindelse med utredningsarbeidet.
I Samferdselsdepartementets oppdragsbrev av 16.2.2010 er det bedt om at det foretas nødvendige
grunnlagsvurderinger for en mulig jernbaneutbygging fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige
som et bidrag til et en helhetlig transportutredning for nordområdene. Behovet for å vurdere bedre infrastruktur
for å bygge opp under tvillingbysamarbeidet mellom Kirkenes/Sør-Varanger og Nikel/Pechenga, er også påpekt.
Hvilke alternativer dette omfatter er beskrevet i tabellen under. I tillegg er enkelte andre innspill på
jernbaneprosjekter i nord vurdert, jamfør tabellen.
For å skaffe et grunnlag for de strategiske vurderingene av de ulike banealternativene, er det gjennomført en
overordnet godsstrømsanalyse 1 . Beregningene viser hvordan ulike transportalternativer vil være
konkurransedyktig for godsstrømmene inn (import) og ut av landsdelen (eksport). Det er stor usikkerhet i slike
beregninger, men analysen gir et bilde av hvordan de ulike transportmidlene og baneløsningene vil være
attraktive for ulike typer gods (basert på transportkostnader, transporttid og avstander) fra og til markeder i
Europa og verden forøvrig. Resultatene gir derfor et uttrykk for den enkelte baneløsnings attraktivitet
sammenliknet med de andre baneløsningene sammenliknet med veg- og sjøtransport.
Resultatene gir dermed grunnlag for en strategisk vurdering av effekter for norske transporter av
logistikkløsninger utviklet for transport i våre naboland. Det kan tenkes å være synergier mellom framtidige
behov for malmtransport og den øvrige godstransporten, dvs. eksport, import og dagligvareforsyning. Nye
banestrekninger til nabolandene kan bety at andre deler av landsdelen får lettere tilgang til det internasjonale
jernbanenettet enn i dag og kanskje uten at omlasting av gods vil være nødvendig.
Det er umulig å beregne seg fram til framtidige transportstrømmer, men den anvendte analysemetoden er
etablert i transportetatene som et ledd i vurdering av framtidig transportutvikling.
1 Godsstrømsanalysen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt. Den er basert på samme metode og
datagrunnlag som øvrige beregninger av transportbehov i 2040 og øvrige utredninger i arbeidet med Nasjonal
Transportplan 2014-2023, som eksempelvis utredning om Effektive knutepunkter i godstransporten.
Side 3 av 65