Meninger om mangt og mye

Kast den på skraphaugen - kjøp ny!
God morgen, god morgen! Og gratulerer med dagen! Fredag
den 13., dere! Men ikke av den grunn akter jeg å velge
«Overtro» son? tema for de tilmålte 434 minuttene. For vi
er da selvfølgelig ikke overtroiske - verken De eller jeg -
var det likt seg!
Nei, la meg heller starte med å minne om at vi fortsatt
lever i et land som - billedlig talt - flyter av mellr og hon-
ning - selv om jeg dermed risikerer at en og annen lytter
utvilsomt vil sukke indignert: «Skal han nå begynne med
dette maset igjen - om honning og vellerdssamfunn og hele
sulamitten? Kan vi da ikke få lov til å ha sutringen og jamrin-
gen for oss selv og slippe å få repetert at vi er så makeløst
godt stilt, rent materielt sett, her i dette benådede kongeriket!
Skulle ikke undre oss det ringeste om morgenkåsøren får seg
til å slynge ut i eteren at: Flottheten florerer! - Jo, tenk dere,
mine damer og herrer, så formastelig er han virkelig, Kåsoren.
Flottheten florerer! Nå fikk han fordundremeg sagt det to
ganger !
Og dermed faller det naturlig å komme inn på denne om-
seggripende kaste- og tilintetgjørings-manien som rir velstands-
nasjonen som en mare. Så snart en bruksting ikke lenger er
helt ny og moderne, så skal den dumpes på søppelfyllingen.
Møbler, komfyrer, klzr og alt mulig slags løsøre veltes ut-
over fra en rekke svzre lastebiler som går i skytteltrafikk
dagen lang. Nå skal alt skiftes ut med nytt. Det gamle og meget
godt brukbare, svarer det seg ikke å vøle på - sies det -
hvis det er aldri så lite i ustand. Et barn lar seg blant annet
ikke lenger by en brukt sykkel, slik som far, - nei, ikke om
deil er overhalt og lakkert aldri så mye. Nei, ny må sykkelen
vzre - tipp topp moderne, med alle gear, speedometre, speil
og dingser på plass! Pryl skulle de ha, de bortskjemte ungene!
Nei, det burde jeg vel ikke ha sagt, for i Norge - dette
humanisniens velsignede land - er det ikke tillatt å anvende