You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
det nemlig svevende et digert militzrfly med hakekors, så å<br />
si like over hodene våre. Flyet dalte ned ikke langt vekke<br />
fra hotellet, <strong>og</strong> ut steg selveste overkirkeråd Birnbaum -<br />
utsendt direkte fra den tyske kulturminister Jager. Vel så<br />
sterkt inntrykk på meg personlig gjorde kanskje en tysk kontormann<br />
s<strong>om</strong> var gjest på hotellet. Hviskende, <strong>og</strong> med sky<br />
sideblikk for å se <strong>om</strong> noen avlyttet samtalen, ga han meg de<br />
første informasjonene <strong>om</strong> tilstanden i «Riket» etter maktovertakelsen.<br />
i an ferierte i Danmark rett <strong>og</strong> slett for å kunne<br />
puste litt ut etter alle «massemøtene», der foll: var utk<strong>om</strong>mandert<br />
for å høre på nazitalene <strong>og</strong> på passende steder strekke<br />
armene i været <strong>og</strong> brøle «Heil!»<br />
Etter de mange års fravzr kunne jeg faktisk talt ikke kjenne<br />
meg igjen i Esbjerg, kanskje ikke så <strong>mye</strong> fordi byen i det<br />
mell<strong>om</strong>liggende tidsr<strong>om</strong> hadde skiftet struktur, s<strong>om</strong> fordi den<br />
i min erindring ikke hadde meislet seg tilstrekkelig fast. Nok<br />
<strong>om</strong> det, da jeg i et gatekryss måtte stoppe for rødt lys, vendte<br />
jeg meg til en tilfeldig syklist ved siden <strong>og</strong> spurte ham <strong>om</strong><br />
veien til Rådhuset. Syklisten - en mann s<strong>om</strong> forlengst - hadde<br />
passert «halvtress» år - for å si det på dansk - forklarte<br />
med ord <strong>og</strong> fakter hvor nevnte bygning lå. Jeg takket for opplysningen<br />
<strong>og</strong> kjørte videre.<br />
Da jeg litt senere hadde funnet fram til stedet jeg søkte,<br />
sto fordundre meg dansken ved siden av meg for å understreke<br />
at her var det! Men dessuten hadde han noe annet på<br />
hjertet. Siden jeg var fra Norge, kjente jeg kanskje en herre<br />
ved navn Fridtjof Lund." Jeg spurte <strong>om</strong> det var redaktør Lund<br />
i Stavanger Aftenblad han &ente. I så fall kunne jeg bekrefte<br />
at nevnte person faktisk talt var mitt bysbarn. Da ble dansken<br />
enda mer interessert. Jeg måtte for all del hilse herr Lund så<br />
<strong>mye</strong> når jeg traff ha&. be to hadde nemlig sittet sammen i<br />
tukthuset i Wismar sammen med Chr. S. Oftedal,& <strong>og</strong> hadde<br />
derfor lært hverandre temmelig godt å kjenne. For øvrig matte<br />
* Opprinnelig dømt til døden i 1941, men «benådet» til livsvarig tukthus.
Change language