Meninger om mangt og mye

skifte bopel minst tretti ganger i sitt liv. De ti siste årene
hadde han riktignok klart å bo på samme stedet, i en kjempe-
svær herskapsvilla med tjuefire værelser med nesten like
inange telefonapparater, swimming pool og for øvrig all den
komfort som en kapitalsterk herremann kan tillate seg. Nå
har han altså kvittet seg med eiendommen, de mange bilene,
de kostbare møblene, kunstskattene og alt som det hadde
lyktes ham å karre til seg i årenes løp, og det var - som
lytterne vil forstå, neimen ikke småtterier det dreide seg om.
Ubegripelig nok valgte han å slå seg ned i åttende etasje i en
boligblokk i en stor by, midt i all den larm, eksos og annen
styggedom som i særlig grad pleier å gjøre seg gjeldende
slike steder.
Forandring fryder, heter det riktignok, men jeg !gad se det
menneske som ville vaere i stand til frivillig å foreta slike
radikale omkalfatringer - når de hadde det så godt som en
skulle anta Simenon hadde hatt det i sitt luksus-slott ute p2
landet . . .
Men jeg lurer på om det ikke er svært mange mennesker
som går omkring med slike Iøynde tanker eller planer riår de
nærmer seg pensjonalderen. Og noen klarer virkelig også å
realisere sine ønsker om å skifte totalt. Enkelte flytter for
eksempel til sydligere og varmere breddegrader. Leier, eller
kjøper en villa på spanskekysten for inntil åtti tusen legale
norske kroner og ikke en øre mere! (De som har investert
illegalt i Florida, snakker vi naturligvis ikke om!) Hensikten
er å tilbringe vinterhalvåret, enkelte hele året, i et gunstig
klima og ha det rett og slett behagelig.
Eller de flytter på seg innenlands - uten å bruke fremned
valuta. Bymannen blir småbruker - og småbrukeren bymann.
Det er forresten ikke helt ualminnelig at pensjonister også
i Norge selger sine vakre villaer, blant annet fordi det er for
besværlig å vedlikeholde hus og hage. I stedet får de - presis
som forfatter Simenon - en tipp-topp moderne leilighet høyt
til værs i en boligblokk med elevator og alle moderne hjelpe-