Meninger om mangt og mye

denne ølhandelen, i første rekke bryggeriet, Staten og detalj-
butikken, som altså tilfeldigvis var stedets samvirkelag.
De skulle ha kikket opp av sine graver, de gamle idealistene
som i sin tid hadde gått i brodden for samvirkeideen, og fått
vite at den krambua de startet med det formålet å skaffe
arbeidsfolk billige husholdningsvarer, var blitt en av den be-
ryktede og forkastelige alkoholkapitalens trofaste håndlangere.
Du store min!
Nå er det jo slik at nær sagt alt som skjer her i denne
snodige verden, kan forlilares, ja, endog forsvares. Også når
det er snakk om ølhandel i samvirkelag. Det pekes forretnings-
inessig på at det er nødvendig å holde tritt i I.;onliurransen
med de private kjøpmennene, at det såvisst ikke bare er av-
holdsfolk innen kooperatørenes imponerende lange rekker -
kanskje er det, når alt kommer til alt bare en ørliten rest igjen
av de forhistoriske idealistene . . . En må naturligvis fdge
med i utviklingen, gi etter for kravet om «liberalisering», ikke
være blåsyde «fanatikere» og gud vet hva. På tidens gull-
forgylte høyalter får hele sulamitten ofres - heri inkludert
nedstsvede idealer og prinsipper. Alt her på jorderiket er jo
forgjengelig - enten vi setter pris på det, eller ikke!
For noen år siden reiste en ung gutt på en rutebåt langs
vestlandskysten. Det han ombord var syenvitne til av ølsuping
og svir på den turen, inspirerte ham til å sende et inserat til
lokalavisens leserspalte. Jeg minnes ennå sluttordene:
«Før jeg ville hatt som min levevei å selge alkohol til svake
sjeler, før ville jeg ha foretrukket all min tid å stå på et jorde
og gravd makk! »
Enarmede banditter
Sirkus, tivoli og teater har i uminnelige tider hatt en spesiell
tiltrekning på menneskenes barn - og da tenker jeg ikke ute-
lukkende på de mindreårige, men like gjerne på mere tilårs-