Meninger om mangt og mye

prylestraff verken på skolen eller andre steder. Og godt er
selvsagt det - rent prinsippielt sett. Men jeg tror nå bestemt
at barna ville ha langt bedre nytte av å starte livet i enkelhet,
og ikke få alle sine krav om det nyeste og dyreste oppfylt av
snille, ettergivende foreldre og andre slektninger.
Personlig er jeg ingen stolt eier av racerbåt med påhengs-
motor, ridehest, privatfly eller - det er nesten flaut å si
det -Bil. Det har jeg nemlig heller ikke. Ikke en fille scooter
engang! Men jeg har, med respekt å melde, en gammel veltjerit
trøsykkel, som sin anselige elde til tross, gir meg herlig mo-
sjon. - Dessuten har jeg en moped, som trofast har ført mitt
korpus viden om og vært meg til stor nytte.
Forleden trengte dekket på bakhjulet til å utskiftes og
bremsebåndene å fornyes. Det er jo som kjent av største
viktighet å kunne bremse i tide, på livsferden i sin alminne-
lighet - og på trafikkerte gater og landeveier i særdeleshet
- ellers kan det gå ille.
Reparatøren tok et raskt oversyn over kjøretøyet - hvor-
etter han mælte:
- Du skulle heller kjøpe deg en ny!
- Hva koster den da? ville jeg vite.
- To tusen ni hundre og nitti-ni kroner, svarte han.
Det var altså en hel krone mindre enn tre tusen raske, men
denne fantastiske prisreduksjonen skulle naturligvis ha sin
psykologiske virkning. Akkurat som torghandlerne når de
angir prisen på den dyreste frukten i halve kilo, - lurifak-
sene - mens det er vanlig å bruke kiloprisen på de øvrige
vareslagene, som er mindre kostbare.
- Vel, hvor meget gir dere så i bytte for den gamle mope-
den da? spurte jeg.
- Ingenting!
- Hva skal jeg så gjøre med den, da? Skal jeg kanskje ha
to mopeder i tillegg til trøsyklrelen?
- Kast den, svarte den unge kjekkasen, uten så godt som
å blunke med øyelokkene.