Bilens roll för mobiliteten – nu och i framtiden

BILENS ROLL FÖR MOBILITETEN
Oppsummert er det følgende forklaringsfaktorer som blir trukket fram
for å forklare mobilitetsendringer generelt og endringer i bilbruk spesielt:
det å alltid ha tilgang på bil har tradisjonelt vært det viktigste for
å forklare bilbruk men selve bilholdet (en vesentlig forutsetning for
tilgang på bil) er igjen bestemt av andre forklaringsfaktorer: det å ikke
tilhøre lavinntektsgruppe, det å være en del av en familie, og at kollektivtilbudet
er svært dårlig menn bruker mer bil og kjører betydelig
lengre enn kvinner, men kvinner i alderen 30-årene bruker i dag bil i
nesten like stor grad som mennene ingen kjører mer bil enn de som bor
i storbyen(e)s omegn, mens det ser ut til å være kollektivtilbudet som
forklarer mindre bilbruk i selve storbyene unge (< 30 år ) og eldre (> 66
år) kjører mindre bil enn mellomgruppa, hovedparten av de yrkesaktive
‘voksne’ (30-66 år) utdanning og inntekt henger ikke entydig sammen
med bilbruk lenger; opptil et visst inntektsnivå (rundt gjennomsnittet)
stiger bilbruken med inntekten, mens i de høyere inn tekts klassene
er bilførerandelen omvendt proporsjonal med utdanningsnivå yrkesaktive
bruker noe mer bil enn trygdete, yrkesaktive menn noe mer enn
kvinner; trygdete menn mer enn trygdete kvinner; mens studenter og
alderspensjonister bruker minst bil.
Kommende eldre vil være bilbrukere
Ulike tilpasninger blant eldre vil kunne ha forskjellig virkning for bilbruk
framover. De framtidige eldre generasjonene vil trolig i større utstrekning
enn i dag være bilførere, både fordi de har levd et langt liv
med bil og fordi det i mange tilfeller vil være det enkleste for dem.
Med en så å si internalisert bilbruk, en inngrodd vane som er vanskelig
å vende, vil bilbruken formodentlig holde seg på et høyt nivå også i de
øvre aldersklassene. Dessuten vil mange eldre som et resultat av større
skrøpelighet med alderen, ha problemer med å gå over lengre avstander,
og de vil ha problemer med å bruke det ordinære, kollektive transporttilbudet.
Men også det motsatte vil kunne gjelde: Med helsemessig friskere
eldre vil flere kunne være bilførere i enda høyere alder. Samtidig er det
ikke alle trekk som peker i retning av økt bilbruk for de kommende
eldre: Hvis for eksempel flere flytter til byen eller flere strøk blir mer
urbaniserte, vil behovet for bil – i hvert fall hver sin – antakelig kunne
komme til å bli redusert igjen. Den dramatiske økningen i antall eldre
som vil komme særlig etter 2010, vil ha åpenbare konsekvenser for
bilbruken. Andelen yngre kvinner med førerkort er i dag nesten like
42