Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

Mer 60-tallsmusikk for progfans 20 perler fra britisk psykedelia I forrige utgave av Tarkus presenterte vi 10 essensielle album fra britisk psykedelia. Men vel så viktig som albumet var singleplaten på den tid, så for at ikke alle disse singlene skal forbi glemt presenterer vi denne gangen 20 utvalgte singler. Sven Eriksen V i skrev i etterordet til del 1 av artikkelen at vi denne gang skulle ta for oss band som aldri fikk gitt ut LPer. Dette er bare delvis riktig, da over halvparten av disse 20 bandene og soloartistene faktisk fikk gitt ut LP-plater. Men ingen av de utvalgte låtene var i sin tid å finne på LP, og mange av dem kan fortsatt bare spores opp på tildels utilgjengelige samlinger. Når jeg har valgt ut disse 20 “perlene” har jeg bevisst forsøkt å styre utenom de største kommersielle slagerne. Låter som Itchycoo Park, Blackberry Way, Let’s Go To San Francisco, San Franciscan Nights, Sunshine Superman, Purple Haze, Sunshine Of Your Love og A Whiter Shade Of Pale, for å nevne noen, er allerede tatt med i så mange samlinger at jeg så ingen grunn til å gjenta dem her. Jeg har i stedenfor gått litt utenom de mest kjente låtene og gjort et utvalg som jeg tror vil appellere også til fans av progressiv rock. Jeg har også unngått å plukke ting fra de platene som ble presentert sist, selv om ett og annet av bandene dukker opp også nå. Låtene presenteres i en slags alfabetisk rekkefølge, her gjelder ingen rangordninger. Så vær på ny velkommen inn i en verden av høyttravende tekster, baklengsgitarer, sammenklipte lydbånd, phasing, sitarer og mellotroner, wah wah-pedaler og alskens mer eller mindre vellykkede lydeksperimenter. Med andre ord: 20 perler fra britisk psykedelia! 23RD TURNOFF michael angelo (1967) Vi starter rett på en av de mest obskure bandene i denne samlingen. De var fra Liverpool og gruppenavnet ble til fordi avkjørselen til Liverpool er den 23. på veien fra London. Michael Angelo er en ganske enkel, melankolsk og drømmende låt med svevende orgel, myk gitar og et trompetspill som får tankene til å gå litt i retning av Penny Lane. Det toppes av en lys, litt forsiktig vokal, litt Hollies-aktig kanskje. Vokalist og låtskriver Jimmy Campbell ga senere ut flere soloalbum, blant annet på Vertigo i 1970. CD-tilgjengelighet: Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box (EMI, 2001) The Rubble Collection #6 (BamCaruso) The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past & Present, 2003) BARRY MASON over the hills and far away (1966) Den kanskje mest ukjente singelen av samtlige blant disse 20 utvalgte. Mason, best kjent for å ha skrevet søtladne ballader for Tom Jones (Delilah) og Engelbert Humperdinck (Release Me) 23rd Turnoff gjorde et fullstendig stilbrudd med denne gregoriansk-inspirerte klagesangen som var skrevet og produsert av Paul Samwell-Smith fra The Yardbirds. Låta har da også en viss likhet med bandets egen Still I’m Sad. Det har gått rykter om at det er Jimmy Page som spiller den høyst originale “soloen” på slutten av låta (de to samarbeidet på Pages debutsingle She Still Satisfies), men dette har aldri blitt bekreftet. CD-tilgjengelighet: The Perfumed Garden 3 (Reverberation, 1995) Boeing Duveen BEATLES i am the walrus (1967) John Lennons mest psykedeliske øyeblikk. Her formelig kryr det av musikalske påfunn; ekstreme stereoeffekter, et 16-manns orkester, 16 stemmer som synger “oompah, oompah, stick it up your jumper” – og til slutt ble det mikset inn et utdrag av et hørespill (Shakespeares “King Lear”) – på direkten fra radio. Et enkelt, stakkato komp ligger hele tiden bak og utgjør det eneste “normale” elementet i denne låta som satte standarden for hvordan britisk psykedelia skulle lages. CD-tilgjengelighet: Magical Mystery Tour (EMI 1987) BOEING DUVEEN & THE BEAUTIFUL SOUP jabberwock (1968) Boeing Duveen het egentlig Hank Wangford og er visstnok en kjent country & western artist. Jabberwock er derimot så langt fra C&W som det er mulig å komme, en burlesk tolkning av Lewis Carrolls dikt som flere har prøvd seg på senere (Clive Nolan og Oliver Wakeman og norske Smell Of Incense blant annet). Masse lydeffekter, sitarer, skrik og hyl, og en sjøsyk mellotron er med på å sette en akkurat passe skrudd stemning for å beskrive en fryktinngydende drage. CD-tilgjengelighet: Best Of The Rubble Collection #5 (Bam-Caruso, 1999) Electric Psychedelic Sitar Headswirlers #8 (Purple Lantern, 2001) Side 14 Tarkus nr. 28
Head Sounds From The Bam-Caruso Waxworks #1 (RPM, 2000) The Rubble Collection #8 (Bam-Caruso) The Rubble Collection Volumes 11-20 - Box (Past & Present, 2003) DANTALION’S CHARIOT madman running through the fields (1967) Dantalion’s Chariot ble til da det tidligere R&Bbandet Zoot Money’s Big Roll Band fant psykedelia. De var et forrykende liveband, noe som ikke i særlig grad gjenspeiles her. Kontraster mellom et raskt, litt Cream-aktig vers og et rolig, fløytedominert mellomparti gjør dette til en av britisk psykedelias fineste enkeltlåter. Låta er forøvrig skrevet av bandets gitarist Andy Summers, senere kjent fra The Police, og det er klart mulig å høre hans lett kjennelige spillestil her. De obligatoriske baklengstrommene er selvfølgelig også tilstede. CD-tilgjengelighet: DANTALION’S CHARIOT: Chariot Rising (Wooden Hill, 1996) The Rubble Collection 5 (BamCaruso 1986) Acid Daze (Uncut, 2003) Nuggets #2: Original Artyfacts From The British Empire And Beyond - Box DENNY LAINE’S STRING BAND say you don’t mind (1967) Etter Moody Blues og før han ble berømt som medlem av Paul McCartney’s Wings hadde Denny Laine et av “Swinging Londons” mest spennende band – The Denny Laine String Band. Med medlemmer som Viv Prince (ex Pretty Things) og Trevor Burton (ex Move) kombinerte de et tradisjonelt rockeband med strykere, og var sånn sett en forløper (og en mulig inspirasjonskilde) for ELO. Et overambisiøst prosjekt som den gang ble karakterisert som altfor progressivt til å kunne slå an blant et bredere publikum. CD-tilgjengelighet: Acid Drops, Spacedust And Flying Saucers - Box (EMI, 2001) Pop Inside The 60’s #2 (See For Miles) Sixties Explosion #1 (See For Miles, 1988) Denny Laine FLOWERPOT MEN mythological sunday (1969) Flowerpot Men er dessverre for de fleste kun kjent for den etterhvert nokså ihjelspilte Let’s Go Dantalion’s Chariot To San Francisco, få vet at de gjorde to fine album i ettertid, og Mythological Sunday, som ble gitt ut på single under pseudonymet Friends, ble senere inkludert på ett av disse albumene. Låta er en ultrabritisk, episk låt som drukner i skjønne vokalharmonier og mellotroner. Svulstig, javel, men en veksmakende anretning komplett med lyden av marsjerende soldater og andre tilleggseffekter. Det ukrediterte backingbandet besto forresten av Richard Hudson og John Ford, senere kjent fra Strawbs. Kankje den låta i samlingen som ligger nærmest det vi liker å kalle “prog”. CD-tilgjengelighet: FLOWERPOT MEN: Peace Album/Past Imperfect (Repertoire, 2000) FLOWERPOT MEN: A Walk In The Sky (RPM, 2001) Jason Crest FORTES MENTUM saga of a wrinkled man (1968) En snodig, liten låt laget av Danny Beckerman og Wil Malone som var tilknyttet labelen Morgan Blue Town. Gruppa skiftet senere navn til Pussy og ga ut albumet Pussy Plays i 1969. Saga Of A Wrinkled Man er en nokså primitiv, men sjarmerende låt men en litt klassisk “feel” (mest på grunn av pianoet), en krysning mellom Procol Harum på en rølpete dag og Yardbirds på sovepiller. CD-tilgjengelighet: The Best Of & The Rest Of British Psychedelia (Action Replay, 1991) Psychedelic Pstones #3 - House Of Many Windows (Castle, 2003) JASON CREST black mass (1969) Jason Crest var en snodig, schizofren, gruppe. På den ene siden gjorde de “over-the-top” ultra-psykedelia som dette, samtidig hadde de originalversjonen av en av europeisk pops mest kvalmende låter – Down Waterloo Road (eller Au Champs Elysées som den ble hetende da det ble en stor hit). Black Mass lever iallefall opp til navnet, her er skjærende orgeltoner, gregorianske munker og mennekseofringer, en ilter gitar, baklengstrommer og tung, buldrende bass, en inderlig vokalframføring og mere til. Samlingens mest hysteriske låt. De ble forresten aldri kvitt det schizofrene: Etter at Jason Crest ble oppløst startet fire av medlemmene progbandet Holy Mackrel, mens femtemann ble medlem av The Les Humphries Singers! CD-tilgjengelighet: JASON CREST: Collected Works (Wooden Hill, 1998) The Rubble Collection #2 (Bam-Caruso) The Rubble Collection Volumes 1-10 - Box (Past & Present, 2003) Tarkus nr. 28 Side 15
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Vi setter kunnskapene på prøve…
Page 5 and 6: Vi snakker med Carptree En regnfull
Page 7 and 8: Hampton Grease Band forme nåtid sl
Page 9 and 10: Starcastle langt på vei utleverte
Page 11 and 12: Selv om samtiden i noen grad visste
Page 13: Rush (Canada) Basspillende smurfvok
Page 17 and 18: Nirvana PINK FLOYD point me at the
Page 19 and 20: Peter Hammill Sven Eriksen Peter Ha
Page 21 and 22: Anmeldelser ABSOLUTE ZERO crashing
Page 23 and 24: CLEARLIGHT infinite symphony CZABA
Page 25 and 26: Den siste platen det er hentet kutt
Page 27 and 28: Men så viser de seg alltid å vær
Page 29 and 30: THE NECKS drive by Format CD Nasjon
Page 31 and 32: ROBERT WYATT solar flares burn for
Page 33 and 34: at de trekker fram en såpass “gl
Page 35 and 36: og sanger, og vokalisten, Alex Warn
Page 37 and 38: med lite variasjon, (men inntrykket
Page 39 and 40: Dream Theater S På konsert Sted: O

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?