10.01.2015 Views

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Den siste platen det er hentet kutt<br />

fra heter Music For Piano, og her<br />

viser han med all tydelighet hvilken<br />

virtuos pianist han er i krysningspunktet<br />

mellom klassisk og rock.<br />

Det står skrevet i heftet som følger<br />

med at Czaba Vedres regnes blant de<br />

20-25 beste pianistene i kontemporær<br />

rock. Bullshit! Vis meg en eneste<br />

som er bedre! Et flott album, men<br />

kanskje ikke for de mest rock-fikserte<br />

av dere.<br />

Periferic Records<br />

www.perifericrecords.com<br />

ETCETERA<br />

tales of ardour and deceit<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet Danmark<br />

Innspilt 2000-2001<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Record Heaven<br />

Katalog<strong>nr</strong> RHCD39<br />

Spilletid 59:38<br />

D<br />

Sven Eriksen<br />

anske Etcetera ga ut sitt forrige<br />

album så langt tilbake som i<br />

1998 – et album som viste<br />

lovende takter, men som ble noe<br />

skjemmet av en dårlig produksjon.<br />

Produksjonen er noe bedre her, men<br />

det er fremdeles mer å gå på. Musikalsk<br />

følger Tales of Ardour And<br />

Deceit opp der Fin De Siecle slapp, en<br />

idérik, rendyrket progressiv rock med<br />

inspirasjoner hentet fra storheter<br />

som Genesis, Gentle Giant og Van Der<br />

Graaf Generator.<br />

Det åpner veldig bra med den over 16<br />

minutter lange The Song Of Marsh<br />

Stig hvor de hele tiden skifter temaer,<br />

et musikkstykke som får tankene<br />

til å gå vekselvis i retning av Genesis’<br />

glansdager, Van Der Graaf Generators<br />

mørke og hektiske lydvegger og ELPs<br />

grandiose symfo. Et praktfullt stykke<br />

progrock i en meget velskrevet og<br />

kreativ, men kanskje ikke spesielt<br />

nyskapende låt.<br />

De fortsetter med den korte, vakre<br />

Songs som innledningsvis til forveksling<br />

ligner Gentle Giants Aspirations,<br />

og som er et nydelig stykke musikk<br />

med et flott vokalarrangement og en<br />

vakker melodi. Og de slipper ikke<br />

forkjærligheten for musikk i Gentle<br />

Giant-land. Kentish Suite bygger de<br />

på et GG-aktig riff, og underveis er<br />

de innom mange musikalske steder<br />

brødrene Shulman godt kunne ha<br />

besøkt en gang. Men nok en gang<br />

overbeviser låtskriver og hovedinstrumentalist<br />

(han spiller nesten alt<br />

unntagen trommer) Frank Carvalho<br />

med sin utsøkte sans for melodi,<br />

akkorder og ikke minst det å sette<br />

sammen ulike stemninger til en harmonisk<br />

helhet.<br />

The Lady Of Cantela er en portugisiskinspirert<br />

instrumental basert innledningsvis<br />

rundt akustiske gitarer,<br />

men den bygger etterhvert opp til<br />

noe Genesis-aktig med “drone”-komp<br />

og fine soloer for ulike synther. Alle<br />

komposisjonene på plata har et felles<br />

tema: Som tittelen indikerer tar de<br />

utgangspunkt i virkelige hendelser<br />

som alle handler om nettopp lidenskap<br />

og svik. The Ghost Of Yang, som<br />

henter sin fortelling fra Kina, er et<br />

storslagent anlagt instrumentalt<br />

verk. For første gang merker vi en<br />

viss slitasje i låtskrivingen. Her<br />

finner vi langdryge solopartier uten<br />

vesentlig utvikling som vi har vært<br />

lykkelig forskånet for til nå. Mangelen<br />

på rent kompositorisk innhold<br />

kompenseres med heftig bruk av<br />

mellotronsamples og vidløftige<br />

synthøvelser, men til tross for glimtvis<br />

flotte partier blir helhetsinntrykket<br />

av dette avslutningskuttet noe<br />

mer halvhjertet enn resten av plata.<br />

Det forhindrer allikevel ikke at Tales<br />

Of Ardour And Deceit er en av de<br />

mest oppløftende og genuint entusiastiske<br />

progplatene jeg har hørt det<br />

siste året, og den er en plate alle<br />

som liker god, gammel progressiv<br />

rock virkelig kan nyte om og om<br />

igjen. Og etterpå er det bare å kjøpe<br />

Fin De Siecle hvis du ikke allerede<br />

har den.<br />

Record Heaven<br />

www.recordheaven.net<br />

EYESTRINGS<br />

burdened hands<br />

Format CD<br />

Nasjonalitet USA<br />

Innspilt 2003<br />

Utgitt 2004<br />

Plateselskap Split Difference<br />

Katalog<strong>nr</strong> SDR 78001<br />

Spilletid 66:04<br />

V<br />

Sven Eriksen<br />

okalist, keyboardist og låtskriver<br />

i dette nye, amerikanske bandet<br />

heter Ryan Parmenter, og han<br />

har nok lært ett og annet knep av sin<br />

onkel Matthew i Discipline (Disciplines<br />

bassist Mathew Kennedy er forresten<br />

også bassist her) – og da vet vi<br />

omtrent hvor landet ligger rent musikalsk<br />

på denne plata, ja for det er store<br />

likheter mellom de to bandene.<br />

THE HOMOSEXUALS<br />

the homosexual’s record<br />

Alle kjente opptak m. denne provokative artpunktrioen,<br />

dvs. hele ReR-skiven fra ‘84<br />

(innsp. ‘78) + fem upubliserte spor. Medlemmene<br />

traff hverandre under et fremstøt mot<br />

en nazimarsj i London i ‘77, og valgte bandnavnet<br />

som en bevisst overskridelse, ment å<br />

skulle distansere enhver entusiasme som ikke var hjertefølt. Noen få likheter<br />

m. andre frittenkende punkgrupper (Gang of Four, Crass), men H<br />

var virkelig distinkte og avanserte på sitt vis. Vinylversjonen er for øvrig<br />

blant de sjeldneste fra ReR, men etter sigende også en av de minst etterspurte,<br />

grunnet det åpenbare sidespranget albumet utgjør. Selv har jeg<br />

alltid kost meg med platen, og noen av de vakreste britiske punkperlene<br />

finner jeg her (Kiss With Venom, False Sentiments). Og hvordan mislike<br />

et band som anvendte slakt-anmeldelsen fra NME som tekst i en låt<br />

England 2004/1978, www.rermegacorp.com (Rikard)<br />

TERRENO BALDIO<br />

terreno baldio<br />

Jeg valgte å forbigå dette albumet i ‘Arkivaren’-artikkelen<br />

om Sør-Amerika, da platen<br />

kun forelå i nyinnspilt 90-tallsversjon m.<br />

engelske tekster, og originalens mastertape<br />

etter ryktene var tapt. Akkurat dette siste<br />

stemte visst, for nå utgis i stedet en vinylavspilling<br />

på CD. Anerkjent som en av de aller beste brasilianske progskivene<br />

gjennom tidene – gjett om jeg så frem. Inntil det gikk opp for<br />

meg at vinyleksemplaret trolig har gått i ujevne omdreininger og etterlatt<br />

en intonal og skeivtlydende overføring! Om den sterkt GGiant- og<br />

PFM-relaterte musikken her er aldri så praktfull i seg selv, ødelegges<br />

langt på vei den endelige lytterakten. CD-folderen er gjennomillustrert<br />

og utskrevet med bandkrøniker og det hele, men nevnte tekniske skavank<br />

hindrer meg fra å kunne gi reslippet en uforbeholden tilråding.<br />

Brasil 2003/1976, www.musearecords.com (Rikard)<br />

TWELFTH NIGHT<br />

art & illusion<br />

Bandets andre studioalbum – tredje totalt.<br />

Vokalist Geoff Mann er erstattet av Andy<br />

Sears, ellers er alt som før. Deres spesielle<br />

form for energisk, smårufsete og tidvis primitiv,<br />

men på sin måte avanserte og følelsesladede<br />

neoprog - ikke minst i tekstene.<br />

Flere bonus-spor enn originale albumlåter (blant annet den mektige<br />

Blondon Fair) gjør dette til en fin utgivelse, den fjerde i rekken på<br />

Cyclops, og skal vi tro promomateriellet deres, er det enda tre til på<br />

venteliste. Et band som fortjener – og får -– en verdig relansering.<br />

UK 1984/2003, 71:14, Cyclops www.twelfthnight.info (Sven)<br />

VORTEX<br />

1975-1979<br />

2CD fra oversett band som musikalsk lå ml.<br />

Soft Machine og tidl. Nucleus på debuten<br />

Vortex, innspilt for å akkompagnere et teaterstykke<br />

i ‘75. Lite skilte denne utgaven fra<br />

et hav av navn i den halvstuderte bresjen av<br />

eurojazzrock, og platen er vel helst av historisk<br />

verdi. Les Cycles de Thanatos (‘79) sentreres rundt en 25 min.<br />

lang suite, med start i 4-5 takter fra Messiaens Et Exspecto Resurrectionem<br />

Mortuorum! Besetningen er en litt annen (stadig m. brødr. Jean<br />

Pierre/Jacques Vivante på hhv. keys/bass) og den særs innviklede<br />

musikken er blitt langt mer personlig enn før, med fjerne hint til<br />

datidens Art Zoyd, Terpandre, Magma og Dün. Majestetisk uten å være<br />

pompøst, energisk men aldri stressende, hensiktsmessig komponert<br />

tross et overhengende detaljmylder. Flere bonuslåter, uten at dette<br />

trengs for å heve albumets helhetlige styrke. Plateselskapet har ellers<br />

lagt flid ned i CD-heftet, med eurojazz-eksperten Aymeric Leroy bak<br />

kommentarene. Ekstra pluss for enkelt og effektivt cover.<br />

Frankrike 2003, www.musearecords.com (Rikard)<br />

<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>28</strong> Side 25

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!