Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

noe lengre frem i lydbildet, og keyboardarbeidet fremstår bredt og oppfinnsomt. Det hører med til historien at Tammatoys siden sist har rekruttert en ny keyboardist i Espen Rui. Det massive synthsoundet, samt den litt svevende, utenomjordiske følelsen fører tidvis tankene i retning tyske Eloy i all sin pomp og prakt, hvilket for så vidt kler Tammatoys godt, men det er også fristende å trekke paralleller til de mer raffinerte symfopassasjer hos band som Yes og Pink Floyd. Berømmes må også gruppas nye gitarist Ørnulv Snortheim. Han virker som skapt for denne sjangeren og har en følsom spillestil som nesten kan påkalle Roine Stolt i sine mer lengselsfulle øyeblikk. Det selvfølgelig nevnt i positiv forstand... Dagens Tammatoys handler om en musikalsk form som fremfor alt er fengende, velarrangert og profesjonelt fremført. Komposisjonene fortoner seg både utfordrende og svært i ørefallende, samtidig virker melodilinjene både sjelfylte og varmende. Det briljeres sjelden og låtenes helhet er satt i høysetet. Produksjonen er også av høy og bred klasse. Burde appellere til dere symfo-frelste der ute. Easy Pieces Record www.tammatoys.com TRETTIOÅRIGA KRIGET glorious war Format CD Nasjonalitet Sverige Innspilt 1970-71 Utgitt 2004 Plateselskap Mellotronen Katalognr Mello CD 015 Spilletid 53:12 Jon Christian Lie amtidig med comeback-utgivelsen fra dette legendariske Ssvenske bandet lanserer Mellotronen den plata som etter eget utsagn er “Sveriges best bevarte hemmelighet”. Glorious War er innspilt hele tre år før gruppas debutalbum så dagens lys. Masteren som ble tilvirket på en stereo båndspiller vinteren 1970-71, var opprinnelig ment som et debutalbum, men ingen plateselskap viste interesse for dette psykedeliske stykket undergrunnsrock. Av nevnte grunn har opptaket blitt liggende i private arkiver i over 30 år. På denne tiden bestod Trettioåriga Kriget av seks unge, lovende og fremadstormende glunter i alderen 16 til 18 år. Bl.a. finner vi gruppas fremtidige tekstforfatter Olle Thörnvall bak en av gitarene, i tillegg til munnspill. Den gang som nå trakterte Stefan Fredin bassgitaren – i tillegg til å ta seg av vokal, og Dag Lundquist hadde inntatt trommestolen. De øvrige medlemmene forsvant ganske raskt ut av gruppa – i hvert fall på den musikalske fronten. Faktisk hadde bandet to trommeslagere i denne perioden, akkurat på samme måte som Grateful Dead og Mothers Of Invention. Bak det andre trommesettet befant Johan Gullberg seg, og han skulle senere være involvert i coverarbeid for Trettioåriga Kriget. På Glorious War møter vi en søkende gjeng på utflukt i et obskurt terreng farget av mystikk, drømmende lydbilder, syrlige gitarsoloer og tyngre lydtilstander. Det mørke, litt upolerte uttrykket vi kjenner fra Trettioåriga Krigets senere utgivelser viser seg allerede å være etablert. Et annet særtrekk ved gruppa på denne tiden var dessuten en rimelig omfattende bruk av akustisk piano, og enkelte av komposisjonene er spunnet rundt nettopp dette instrumentet. Glimtvis skimter jeg referanser i retning tungsindig The Doors og dvelende Pink Floyd, men også en klar påvirkning fra klassisk musikk kan spores i deler av låtstrukturene. Det var på ingen måte noe udødelig mesterverk Trettioåriga Kriget skapte i 1971, men albumet har en fin og dyster nerve og det foreligger mye god og berikende progressiv psykedelia her. Utgivelsen kommer dessuten i en innpakning som er en fryd for øyet, med et fyldig og informativt hefte og omfattende bildemateriale. Burde tiltale gamle som nye Kriget-tilhengere og andre eventuelle skuelystne! Mellotronen Records www.mellotronen.com TRETTIOÅRIGA KRIGET elden av år Format CD Nasjonalitet Sverige Innspilt 1977/2003 Utgitt 2004 Plateselskap Mellotronen Katalognr Mello CD 010 Spilletid 49:05 E Sven Eriksen t av svensk progs mest legendariske band er Trettioåriga Kriget som på denne plata kombinerer det 20 minutter lange konseptet Elden av År - skrevet (og tildels innspilt) i 1977 med fire helt nye låter. Stilmessig en kombinasjon av tungrock og symfonisk prog hvor de symfoniske sidene er de tydeligste. Slektskapet med tungrock ligger mer i komposisjonene enn i tyngden som sådan. En luftig og delikat produksjon lar alle instrumentene komme til sin rett i et klart 70-tallsinspirert lydbilde preget av akustiske gitarer, hammond og mellotron i tillegg til tungrockens mer tradisjonelle elgitar-riff. Tittelkuttet er i fire deler og er også den best snekrede komposisjonen. Her hører vi slektskap med svenske 70-tallsband som Life og Blåkulla. Det er enkle låter – Trettioåriga Kriget er ikke for dem som er ute etter odde taktarter og intrikate arrangementer – velklingende og smakfulle, tungt uten å bli seigt. Men mangelen på minneverdige melodier gjør at plata ikke helt innfrir det store potensialet som ligger her. For Trettioåriga Kriget anno 2003 er et vitalt band, og de er ikke langt unna å ha laget et praktfullt album. Mellotronen Records www.mellotronen.com TRUSTIES we only want to rule the world Format CD Nasjonalitet Finland Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap privat Katalognr PUUCD 2003 Spilletid 59:16 H Sven Eriksen er er et band som ikke bare vil styre verden, men de vil gjøre det med musikk som dekker usedvanlig mange stilarter – og det uten at det høres det minste stilforvirret ut. Fra åpningskuttet Overture – hvor de med sin bruk av messingblåsere, piano, cello, fuzzgitar og komplekse rytmer i et Bartok’sk musikklandskap minner mest av alt om After Crying – tar de oss med på en reise gjennom mange ulike aspekter av progressiv rock. Back To The Womb har postrockens “rett på” energi, Looking For Keith er et kort race for akustiske gitarer og rytmeseksjon (og for en rytmeseksjon), og minnet meg av en eller annen grunn om det forlengst glemte engelske bandet Sindelfingen. The Ultimate Decision er en tilsynelatende glad poplåt (hvis du ikke leser teksten), The Usual Black er en krysning mellom Dixie Dregs, Gentle Giant og Ritual. Og akkurat Ritual er en referanse som stadig dukker opp, selv om Trusties er mer utradisjonelle, røffere, mer kontemporære på et vis. Trusties består av Marko Oikirainen på gitar, trommer og keyboards, Ville Veijalainen på bass og keyboards og Matti Ylilauri på sang og perkusjon, pluss noen gjester her og der. De er usedvanlig dyktige musikere, noe av det som gjør denne plata så bra er den ekstremt fine rytmeseksjonen, usedvanlig oppfinnsom bruk av akustiske gitarer, og ikke minst de interessante komposisjonene. En plate varmt anbefalt til deg som vil prøve noe annet enn symfonisk, metal eller neo, ja et alternativ til all musikk som er stivnet i formen. PUUCD www.puucd.com UNOMA croma Format CD Nasjonalitet Spania Innspilt 2002 Utgitt 2003 Plateselskap Luna negra/Musea Katalognr CDLN-25 Spilletid 40:09 Trond Sætre noma er ikke så mye et band som et prosjekt igangsatt av Uden unge gitaristen Fidel Vazquez. Utgangspunktet er en gitardominert form for jazzrock med en litt mørk, tung stemning inspirert av Vazquez’ forkjærlighet for King Crimson, Pink Floyd og metal prog-artister. Høres spennende ut, og Vazquez er for all del en musiker med mye potensiale. Første halvdel av albumet har en svært vellykket balanse mellom sjangrene. Aller best gjennomfører han kanskje ideen på Black Hole, en melankolsk jazzmelodi med mellomspill av symfonisk rock. Magic Tour er god på metal-og keyboardbiten, selv om jazzdelen likner en av Camels mer blodfattige instrumentaler. Sluttsporet In the Name of God er det lengste på albumet (15 minutt), men dessverre også det slappeste. Jazzdelen er redusert til noen lette gitargrep, mens resten nærmest blir å regne som en power-ballade der hint av symfonisk rock er lagt inn bare for syns skyld. For øvrig er dette albumets eneste vokale innslag. Greit nok å blande instrumentaler Side 34 Tarkus nr. 28
og sanger, og vokalisten, Alex Warner er god nok. Men å legge inn én sang på en ellers instrumental plate, og det først i andre halvdel av siste låta, gir en ikke helt god balanse. Ikke helt gjennomført altså, men et godt stykke på vei. Med sin blanding av progressiv tungrock og ditto jazzrock klarer Unoma å hevde seg innen begge sjangrer. Luna Negra/Musea lunanegr@prodigy.net.mx FLÄSKET BRINNER the swedish radio recordings Format 4CD Nasjonalitet Sverige Innspilt 1970-75 Utgitt 2003 Plateselskap Mellotronen Katalognr MELLO 011-14 Spilletid 49:30/41:20/76:44/39:50 Jon Christian Lie ellotronen er i disse dager mer aktive på utgivelsesfron- enn noensinne. For å vir- Mten kelig illustrere dette poenget, velger de nå å slå på stortrommene med noe så kuriøst som en CD-boks dedikert til den sagnomsuste svenske 70-tallsgruppa Fläsket Brinner. Faktisk så gjenoppstod Fläsket Brinner i løpet av våren 2003 og de har etter hvert blitt et rett så aktivt liveband i vårt langstrakte naboland. Mellotronen kan melde om både utsolgte konserthus og en helt spesiell medieintesse rundt denne gruppa for tiden. Nå har også den gjengse svenske hørt om gjenget med det merksnodige navnet, skal vi tro plateselskapet. Denne boksen består av fire CD’er, inklusiv et flott 32-siders hefte med tidligere upubliserte bilder, biografi og en diskografi for hvert enkelt medlem. Meget oversiktlig og overbevisende innpakning. Vi får oppleve Fläsket sett i lys av tre ulike besetninger, gjennom konsertopptak fra årene 1970-71 og 1975. Her finnes dessuten massevis av uutgitt materiale og livevarianter av flere av de klassiske sporene fra Lord Of The Rings og The Magicians Hat skrevet av bandets organist Bo Hansson, og her fremført med fullt band. Bandet ble dannet i Stockholm i 1970 av Per Bruun, Bengt Dahlén, Sten Bergman, Gunnar Bergsten og Erik Dahlbäck. Allerede i juni samme år spilte de på den legendariske Gärdetfesten, og slapp deretter debutalbumet Fläsket Brinner. Det varte ikke lenge før orgeltrollmannen Bo Hansson også sluttet seg til gruppa. Stilmessig kan vel Fläsket Brinner plasseres i et slags grenseland mellom psykedelisk rock og jazz, med visse innslag av folkemusikk og etnisk. En slags tidlig spire til jazzrock/fusion muligens Hver periode selvfølgelig sterkt farget av de aktuelle musikerne. Et godt eksempel som illustrerer nettopp det finnes på den fjerde og siste CD’en bestående av opptak fra 1975. På denne tiden ble nemlig et par medlemmer fra spacerock-gruppa Älgarnas Trädgård innlemmet i Fläsket. Dette gav bandet helt nye sider, og tilførte et mer symfonisk og mystisk tilsnitt, med Mellotron og tverrfløyte som naturlige ingredienser. Materialet spenner fra de mer løselig arrangerte kuttene med mye improvisasjon og lengre soloer, til de mer gjennomkomponerte og strukturelle passasjer med klarere kontur. Rett så ofte broderes det elementer rundt et musikalsk ledemotiv - eksempelvis et drivende bass-ostinat, med ulike instrumenter flytende rundt på toppen av lydbildet. Til tider spores et vanvittig samspill og driv. Upolert og energisk. Det er ingen tvil om at musikken lever! Ofte med høy grad av spenning og åpenbart med en helt spesiell tilstedeværelse og kommunikasjonsevne hos aktørene. Her ligger også gruppas svakhet rimelig åpenbart. Det blir rett og slett for mange toner som på død og liv skal formidles i løpet av kort tid. Enkelte av solopartiene tenderer derfor mot det langdryge og retningsløse med litt vel høy grad av egosentrert jazz-onanering - formidlet via saksofon og gitar. Med andre ord, hvis jamming ikke helt er din greie kan deler av materialet bli tungt å svelge. Bandets styrke finnes først og fremst i de sporene hvor de på utsøkt vis mestrer å kombinere denne spenstige brytningen mellom velkomponerte melodier og mer fandenivoldsk løssluppenhet. The Swedish Radio Recordings 1970- 1975 lanseres fra selskapets side, som en boks fyllt med fantasifulle oppdagelsesferder i grenselandet mellom rock og jazz. Eller for å være enda mer nøktern; Musikk skapt av en gjeng talentfulle musikere som kom sammen fra tid til annen, jammet litt, skrev litt og så dro videre til nye musikalske terreng. La oss håpe at det i lys av mediehysteriet også vil inspirere folket til ytterligere oppdagelsesreiser langs de omfattende og gåtefulle progressive beitemarker... Mellotronen Records www.mellotronen.com RICHARD PINHAS transition Etter en pause, er Richard Pinhas, den franske eksperimentalmusikkpioneren kanskje mest kjent fra bandet Heldon, tilbake med et nytt soloalbum, som på mange måter plukker opp tråden fra det beste av Heldon og Pinhas sine tidligere soloutgivelser. Vi snakker med andre ord om ambiente lydlandskaper i all hovedsak skapt på gitar, noe likt det som Robert Fripp gjør med sine soundscapes og Frippertronics. Men Pinhas har utvidet lydpaletten en del siden sist, og denne gang har han med seg dyktig samarbeidspartnere både på laptop, fiolin og trommer/perkusjon. De lange dronene og lydlandskapene brytes opp av diverse rytmiske fremstøt som gir musikken den tiltrengte variasjonen og dynamikken som slik musikk ofte ikke får. Et rett så forfriskende fremstøt fra en gammel sirkushest som ennå vet å gjøre mer enn bare vante kunster. Frankrike 2004, 62:26 www.cuneiformrecords.com (Trond G) ROMISLOKUS trans aviation pilots Russiske Romislokus er igjen på krigsstien, nåvel særlig farlige er de ikke med sin melodiske, lett skranglete miks av pop, rock, elektronika og prog. Nytt av året er at de har alliert seg med en cellist som gir musikken deres litt sårt tiltrengt eleganse. Men fremdeles er vokalen rusten og låtskrivingen uinspirert, og forsøket på å utvide det musikalske spekteret ender opp med å bli verken fugl eller fisk. Russland 2004, 39:51, www.romislokus.com (Sven) SCARIOT strange to numbers De tyngre fraspark er også høyst tilstedeværende på denne utgivelsen. Progressiv og teftig powermetal av det velproduserte slaget, er stikkordene for siste utgivelse fra denne gruppa av norsk avstamning. På Strange To Numbers har bandet fått med seg vokalisten Oddleif Stensland fra gruppa Ingermannsland – en talentfull herre med selvsikker vokal av typisk heavy tilnærming. Låtene er knallharde og riffene teknisk intrikate. Mye sterkt og gjennomført gitararbeid, samt melodisk sans er elementer som bidrar ytterligere positivt ved denne utgivelsen – fra et orkester som er fullt på høyde med sine utenlandske genrebrødre. Åpenbart mest for progmetalinteresserte, og i hvert fall ikke for pyser! Norge 2003, FaceFront, 44:57, home.no.net/scariot (Jon Christian) SIDE STEPS steps on edge Nyutgivelse av et tidlig album fra dette rutinerte japanske prog/jazz-rockbandet. Side Steps er et energisk produkt av inspirasjonen fra band som Weather Report, Happy The Man og Return To Forever. Sjangertilknytningen er sterk, tempo er høyt, og balladene er nesten fraværende, noe som er like greit. Steps On Edge anbefales til alle som liker tradisjonell progressiv jazz-rock. Bare vær klar over at albumet er helt uten overraskelser eller utfordringer. Det er aldri “på kanten”, samme hva tittelen antyder. Japan, 2003, 55:51, www.musearecords.com (Trond S) Tarkus nr. 28 Side 35
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Vi setter kunnskapene på prøve…
Page 5 and 6: Vi snakker med Carptree En regnfull
Page 7 and 8: Hampton Grease Band forme nåtid sl
Page 9 and 10: Starcastle langt på vei utleverte
Page 11 and 12: Selv om samtiden i noen grad visste
Page 13 and 14: Rush (Canada) Basspillende smurfvok
Page 15 and 16: Head Sounds From The Bam-Caruso Wax
Page 17 and 18: Nirvana PINK FLOYD point me at the
Page 19 and 20: Peter Hammill Sven Eriksen Peter Ha
Page 21 and 22: Anmeldelser ABSOLUTE ZERO crashing
Page 23 and 24: CLEARLIGHT infinite symphony CZABA
Page 25 and 26: Den siste platen det er hentet kutt
Page 27 and 28: Men så viser de seg alltid å vær
Page 29 and 30: THE NECKS drive by Format CD Nasjon
Page 31 and 32: ROBERT WYATT solar flares burn for
Page 33: at de trekker fram en såpass “gl
Page 37 and 38: med lite variasjon, (men inntrykket
Page 39 and 40: Dream Theater S På konsert Sted: O

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?