Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

Ikke riktig så dystert som Discipline, men med sine klart mørke sider, og med et lite øye i retning pop-prog (f.eks Izz og Rocket Scientists) og et annet i retning power prog. Bandet har en “klassisk” besetning, men de klarer å variere lydbildet bra. Dessuten er unge Parmenter en vel så bra låtskriver som sin onkel. Stemmen hans tar mange veier. Noen ganger synger han ikke ulikt Anthony Phillips, og tidvis får jeg da også assosiasjoner til dennes mest progressive plate – Sides. Som for eksempel i Nothing og Just A Body. Just A Body har forresten også en touch av David Bowie, mens Anachronism bare er en flott proglåt. Tre lange kutt gir bandet anledning til å strekke ut med mange temaer og stemninger. Det gjør de forsåvidt i hvert av de kortere kuttene også. Burdened Hands er en plate som farer over et bredt spekter av musikk, det symfoniske, det komplekse, det melodiøse (enkelte av låtene er vanskelig å få ut av hodet når de først har satt seg der), det intrikate, det røffe, det sarte. Felles for alt de gjør er at det er intelligent skrevet og framført med en kombinasjon av kjølig perfeksjonisme og varm lidenskap. En varmt anbefalt plate. Eyestrings www.eyestrings.com GUAPO five suns Format CD Nasjonalitet UK Innspilt 2002-2003 Utgitt 2004 Plateselskap Cuneiform Katalognr RUNE 184 Spilletid 61:12 D Trond Gjellum en britiske gruppa Guapo har på relativt kort tid skapt seg et rykte som et kompromissløst eksperimenterende og stadig søkende band litt i den samme gata som This Heat, et annet eksperimentelt band, gikk i på sent syttitall. Vi snakker om ganske dyster, ukonvensjonell eksperimentell progrock som også utnyttet annen teknologi enn bare rockeinstrumentene til å klanglegge musikken sin. David O’Sullivan (gamle, ærverdige keyboards som Mellotron, Fender Rhodes og harmonium samt gitar og elektronikk), Dave Smith (trommer og perkusjon) og Matt Thompson (bass, gitar og elektronikk) er tre uhyre stilsikre musikere som vet å ha de rette forbildene. Ikke bare This Heat elementer gjør seg som referanse, men hyppige musikalske hentydninger til Magma (særlig rundt deres Udu Wudu periode) finner også sted. Men den fella Guapo ikke går i, er å kun forelske seg i gamle dager og dyrke dette. Guapo makter å kombinere soundet til inspirasjonskildene sine med moderne klanger og komposisjonsmetoder som henter vel så mye fra elektronika og jazz som klassisk progrock. Utkommet av dette er en friskhet og vitalitet som jeg har til gode å ha hørt på en god stund. Det er ikke så mye mer å si enn at dette burde være obligatorisk for alle som vil ha en ekte, progressiv kosestund i vintermørket. Cuneiform Records www.cuneiformrecords.com GUILLAUME CAZENAVE the mediation project part one – worship scraped Format CD Nasjonalitet Frankrike Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap Dreaming/Musea Katalognr DR 8422.AR Spilletid 47:14 Trond Sætre ile under Electronic music”, står det på baksida av denne CDen, Fet merkelig forsøk på å kategorisere et album som likner på - jeg vet ikke hva. Enhver prog-artist med respekt for seg selv prøver å krysse sjangrer av og til, men Guillaume Cazenave gjør det mer konsekvent enn de fleste. Umiddelbart er det lettest å peke ut industriell rock, metal, jazz, og elektronika i blandingen. Tekstene er ikke noe mindre overveldende og forvirrende, selv om de har et mer gjennomgående tema. Så vidt jeg kan skjønne handler det mye om hvordan religion kan påvirke følsomme sinn. For øvrig krever det mye konsentrasjon for å følge med i teksten, selv om du har heftet foran deg. Cazenave hopper mellom stilartene i et ugudelig tempo, men det er ikke umulig å følge med. Bortsett fra enkelte thrash metal-utbrudd (dem er det riktignok mange av) er musikken hans nesten som en jevn strøm som det fint går an å bare nyte – etter et par gjennomlyttinger. En må venne seg til Cazenaves musikk. Albumet fungerer best hvis du tenker på det som et hele, snarere enn som inndelt i seks spor. Middelsporet Interpassive Neuro Activity, på 21 minutter uten gjennomgående tema, er mest representativt i så måte. Guillaume Cazenave sår mye tvil om sin identitet som artist: Er han en pretensiøs viktigper som med vilje prøver å lage en musikkform mest mulig ulikt alt annet – eller er musikken hans et uttrykk for oppriktig kunstnerisk engasjement Jeg velger å tro det sistnevnte. Uansett, i en alder av bare 25 år har mannen utviklet seg til å bli en usedvanlig original komponist og musiker, og jeg er spent på den videre utviklingen. Worship Scraped er visstnok bare det første i en serie på fem konseptalbum om menneskets tilstand. Et så ambisiøst prosjekt kan gå begge veier. Cuneiform Records www.musearecords.com www.liahproject.com IN CAHOOTS all that Format CD Nasjonalitet UK Innspilt 2003 Utgitt 2004 Plateselskap Cuneiform Katalognr RUNE 181 Spilletid 67:07 P Trond Gjellum hil Miller er vel for de aller fleste kjent som gitarist for legendariske Hatfield and the North og Matching Mole, men hans karakteristiske gitarspill har fått utløp gjennom en rekke andre musikalske utløp i tiden siden, og In Cahoots er vel det bandet som han i de fleste tilfeller har gjort seg gjeldende i. Miller har alltid tilkjennegitt sin interesse for jazz, og In Cahoots har vel alltid markert seg som et jazzband mer enn et typisk progband. Nå hadde jo også band som Hatfield og Matching Mole mer enn nok jazz i sitt musikalske uttrykk, men der vanket det også solide doser påvirkning fra avantgarde, prog og psykedelia, noe som mer eller mindre er helt fraværende i In Cahoots. Men som jazz er ikke In Cahoots noe dårlig valg, og dette livealbumet innspilt i USA i fjor gir et balansert bilde av hva bandet står for. Sangformen er veldig tradisjonell; hode med noen melodiske innspill, deretter en rekke soloer før det så avsluttes omtrent som det begynte. Selv om det er mange fine riff og melodier, er likevel skiva såpass mye preget av lange soloforløp som strengt tatt føles litt unødvendige. De fleste låtene kunne med fordel vært noen minutter kortere uten at kvaliteten hadde blitt vesentlig forringet. Men er melodisk jazz-fusion noe som scorer høyt hos deg, burde denne skiva skyte godt inne på det svarte på den musikalske blinken. Cuneiform Records www.cuneiformrecords.com INKÁBB HOLNAP tomorrow instead Format CD Nasjonalitet Ungarn Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap Periferic Records Katalognr BGCD 120 Spilletid 55:50 Trond Sætre fter Crying er vel det bandet som har størst sjanse for å bli Anevnt dersom temaet ungarske progband mot formodning skulle tas opp. Men de deler plateselskap med en håndfull andre lokale progressive artister, viser det seg - blant annet disse karene. Anført av gitaristen Krisztian Paar, gjør Inkább Holnap (ungarsk for “tomorrow instead” - bandnavnet er tospråklig og albumet er selvtitulert) hermed sin platedebut. Inkább Holnap spiller for øvrig en litt annen type prog enn After Crying. Jazzrock er deres felt, og på dette området er de et av de beste, nye bandene som har dukket opp på et par år. Å kalle dem for et fusionband er for enkelt, da de ligger et stykke nærmere klassisk symfo-rock enn andre slike band. For det meste beveger de seg stilfullt mellom moderne fusion og mørk 70-tallsprog. En typisk IH-melodi balanserer konstant mellom suggererende keyboard-tema og tung, knusktørr jazzgitar. For variasjonens skyld har vi også stykker som See Saw, en melodiøs jazzlåt som veksler mellom piano og keyboard. Men høydepunktet er nok 1000 Lei, der fine, melodiske partier settes opp mot utbrudd av tung symfonisk rock, og til slutt smelter sammen - og således kanskje best demonstrerer dynamikken i IHs musikk. Inkabb Holnap har potensiale til virkelig å hevde seg på den progressive jazz-scenen, men utnytter det ikke helt. De trenger mer energi, for eksempel. Den musikalske dyktigheten er det lite å utsette på, men framføringen blir noen ganger halvhjertet. En stund venter man også at utøverne skal eksperimentere litt mer, for de gjør noen krumspring. Side 26 Tarkus nr. 28
Men så viser de seg alltid å være av den forsiktige sorten likevel. Produksjon og sammensetning er imidlertid upåklagelig. Albumet har egentlig ingen svake låter, bare en jevn strøm av sofistikert jazzrock, og jeg ville si at de er Øst-Europas mest interessante progband siden Ankh. Her må tilføyes at så mange østeuropeiske band har jeg i grunnen ikke hørt... Periferic Records www.perifericrecords.com KARNATAKA delicate flame of desire Format CD Nasjonalitet UK Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap Immrama Records Katalognr ktkcd003 Spilletid 61:31 K arnataka er ute med sitt tredje album. Neo-folkrockbandet som så langt har vært lovende, men som etter min mening har hatt mye å gå på når det gjelder selve låtmaterialet. Dog er de flinke til å utnytte de øvrige ressursene de har. Rachel Jones har en eksepsjonell stemme, spilleteknisk er de helt OK, og platas lydbilde er fyldig og behagelig. Det er fremdeles umulig ikke å sammenligne dem med Mostly Autumn, de har en identisk besetning og de lager musikk med nøyaktig de samme ingrediensene. Det virker som om Karnataka bevisst og uten hemninger kopierer Mostly Autumn i alt de gjør, forskjellen er at der hvor MA pøser ut “nesten-klassikere” i store mengder er Karnatakas musikk så uendelig anonym – pen, velspilt og flott produsert – men anonym. Nesten alt går i samme tempo, akkordprogresjonene er forutsigbare og går igjen fra låt til låt, og jeg må bare innrømme at hvor mye jeg enn ønsker at dette skal være en bra plate, ender jeg opp med å kjede meg så grusomt at jeg mest av alt skulle ønske at dette bandet enten gjorde noe radikalt eller rett og slett pakket sammen og ga seg. Sjelden har en plate gitt så mye næring til min påstand om at det er mye viktigere HVA du spiller enn HVORDAN du spiller det. Zzzzzzzzz... Immrama Records www.karnataka.org.uk Sven Eriksen TOUCH touch Sven Eriksen ECLECTIC DISCS Eclectic Discs er et nytt engelsk plateselskap (hjemmehørende i Canterbury) som blant annet har spesialisert seg på re-utgivelser av spennende plater fra 60-, 70- og 80-tallet. De har innledningsvis tatt for seg fem plater. Touch var et av amerikansk psykedelia/protoprogs aller mest spennende band. Med en fandenivoldsk energi framsto de som en miks av Vanilla Fudge, Traffic og veldig tidlig Genesis. De kombinerer galskap med intelligent låtskriving, og låtmaterialet svinger fra vill psykedelia i We Feel Fine til nærmest jazzballade i den fine Alesha And Others. Utgivelsen har fem bonus-spor, blant annet en uutgitt single fra 1968 – året før albumet ble laget, et par alternative versjoner og en 12 minutter lang instrumental fra 1973 da bandet var blitt et rent progband med synther, mellotroner og hele pakka. Et band som hadde fortjent å bli stort, og en plate som hører hjemme i enhver seriøs progsamling. 1969/2004, USA, 79:32 LOCOMOTIVE we are everything you see Locomotive hadde en hit før denne LP-plata, mens singelen som ble hentet herfra (og med en tekstlinje som ga navnet til plata), Mr. Armageddon, utrolig nok ble en flopp. Musikalsk er dette adskillig enklere enn Touch. Mr. Armageddon er en slags blues-psykedelia med mye orgel og en kraftig blåserrekke (som besto av bl.a. Dick Heckstall- Smith, Chris Wood, Lyn Dobson og Henry Lowther – bandet hadde forøvrig ingen gitarist). We Are Everything You See er et veldig tidstypisk produkt som er festlig lytting hvis du har ørene innstilt på 1969, men plata har ikke tålt tidens tann riktig så bra som mye annet fra samme tid. Det tredelte “konseptet” The Loves Of Augustus Abbey kaller nok mer på smilebåndet enn på seriøs fordypning. Utgivelsen har seks bonus-spor, alle er singler fra tiden rett etter at albumet ble utgitt, og er stort sett mer tradisjonell soulbasert popmusikk – ikke helt ulikt The Foundations. 1969/2004, UK, 62:23 CLIVE JOHN you always know where you stand with a buzzard Clive John er kjent fra den walisiske gruppa Man, og han fikk hjelp av flere av gruppas medlemmer på denne soloplata fra 1975. Musikalsk er det velspilt, men relativt enkel bluesrock med ett og annet akseptabelt øyeblikk også for progfans. Ingen bonus-spor. 1975/2004, UK, 48:09 MANDALABAND the eye of wendor: prophecies The Eye Of Wendor er Mandalabands andre plate (den som åpner med tittelmusikken til TV-seriene om Brødrene Dal) hvor David Rohl med hjelp av blant annet Barclay James Harvest, 10cc, Sad Café, Justin Hayward, Maddy Prior og The Hallé Orchestra lager en plate full av snill, ultrasymfonisk progressiv rock. Det er grandiost og storslagent med ofte voldsomme, men samtidig luftige lydbilder, ikke så rent lite preget av de mange medvirkende artistene. Det er ikke så mange minneverdige komposisjoner, det som gjør plata hørverdig er først og fremst den fine produksjonen og de lekre orkesterarrangementene (i hovedsak skrevet av avdøde Ritchie Close - som senere dukket opp på Camels Pressure Points - senere enn denne plata, altså). Plata er et konsept inspirert av egyptisk mytologi (Dave Rohl er idag en anerkjent egyptologist), og det er slett ikke noen ueffen plate, men du bør ha sans for de medvirkende gjestene. Som bonus har Eclectic lagt til en alternativ miks av Dawn Of A New Day, låta som Justin Hayward har vokal på. 1978/2004, UK, 44:45 WOOLLY WOLSTENHOLME black box recovered Black Box Recovered er en utgivelse av plata Black Box, spilt inn i 1981, men først utgitt i 1994 av Voiceprint, den gang i kombinasjon med Woollys første soloalbum Mæstoso (1980). Eclectic har plusset på hele ni bonus-spor, blant annet demoer av låter fra Mæstoso, tre live-kutt fra 1982 og en helt fersk demo. På Mæstoso fulgte Wolstenholme opp sine symfoniske sider som krydret platene til Barclay James Harvest fram til 1979. Black Box er noe mer AOR-aktig i formen, faktisk nær den retningen BJH selv tok. I positiv retning merker vi oss Deceivers All (som også var å finne på Rime Of The Ancient Sampler - The Mellotron Album og som bærer stor likhet med BJHs She Said), The Will To Fly, en vakker liten ballade, og Open som har i seg mye av den samme grandiose symforocken som Wolstenholmes komposisjoner for BJH. Av bonusmaterialet er de tre livekuttene mest interessante (hentet fra en bootleg) og viser et adskillig tøffere band enn studioinnspillingene. Bandet inneholdt blant annet Steve Broomhead og Kim Turner som Wolstenholme hadde møtt under innspillingen av The Eye Of Wendor. 1981-82/2004, UK, 77:23 Eclectic Discs www.eclecticdisks.com Tarkus nr. 28 Side 27
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Vi setter kunnskapene på prøve…
Page 5 and 6: Vi snakker med Carptree En regnfull
Page 7 and 8: Hampton Grease Band forme nåtid sl
Page 9 and 10: Starcastle langt på vei utleverte
Page 11 and 12: Selv om samtiden i noen grad visste
Page 13 and 14: Rush (Canada) Basspillende smurfvok
Page 15 and 16: Head Sounds From The Bam-Caruso Wax
Page 17 and 18: Nirvana PINK FLOYD point me at the
Page 19 and 20: Peter Hammill Sven Eriksen Peter Ha
Page 21 and 22: Anmeldelser ABSOLUTE ZERO crashing
Page 23 and 24: CLEARLIGHT infinite symphony CZABA
Page 25: Den siste platen det er hentet kutt
Page 29 and 30: THE NECKS drive by Format CD Nasjon
Page 31 and 32: ROBERT WYATT solar flares burn for
Page 33 and 34: at de trekker fram en såpass “gl
Page 35 and 36: og sanger, og vokalisten, Alex Warn
Page 37 and 38: med lite variasjon, (men inntrykket
Page 39 and 40: Dream Theater S På konsert Sted: O

Tarkus nr 28 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?