Last ned - Statens vegvesen

021-1 Det formelle grunnlaget for planlegging av tunnelerSærlig tunnelens plassering og restriksjoner på bruken av områdene over tunnelen er mer hensiktsmessig åavklare gjennom reguleringsplanbehandling enn gjennom byggesaksbehandling.Andre forhold som vil være av betydning for hvor detaljert en bør gå til verks ved reguleringen avtunnelområdet er blant annet:• eksisterende, planlagt og forventet virksomhet på overflaten eller i grunnen• type tunnel, overdekning, grunnforhold• sikring av utførte tettetiltak.Planen skal gi nødvendig sikkerhet mot virksomhet som kan skade tunnelkonstruksjonen. Det bør derforvurderes om det skal fastsettes en sikkerhetssone rundt tunnelen. Dette innebærer at restriksjoner på overflatenog i grunnen må tas inn på plankartet og/eller i reguleringsbestemmelsene. Eksempler på slike restriksjoner erforbud mot nærmere angitte byggearbeider, sprengninger og boringer i berggrunnen. Alternativt kan planeninneholde en mer generell bestemmelse om at det ikke gjennomføres tiltak som kan skade tunnelen, og atbestemte tiltak skal godkjennes av Statens vegvesen.Forutsetningene om at reguleringsplanen skal gi grunnlag for erverv av nødvendig grunn og rettigheter tiltiltaket og gi de berørte en best mulig forståelse av hvilke virkninger gjennomføring av planen vil ha,nødvendiggjør at slike restriksjoner framgår klart av planen.Noen holdepunkter ved tunnelregulering:• For selve tunnelkonstruksjonen med tilhørende sikkerhetssone (forutsatt at den reguleres) og dagsoner vildet være mest naturlig å benytte reguleringsformålet ”Offentlige trafikkområder” etter PBL § 25 nr. 3.• Selv om tunnelen ikke medfører fysiske inngrep på overflaten vil det være aktuelt å kombinere formålet”offentlige trafikkområder” med det reguleringsformålet som er aktuelt for bruken av arealet over tunnelen.Særlig i tilfeller hvor det er nødvendig å få fastsatt restriksjoner på bruken av arealet over tunnelen, vil detvære aktuelt å synliggjøre arealet med restriksjoner ved å kombinere reguleringsformål eller bruke et annetreguleringsformål enn det som benyttes for områdene rundt tunneltraséen.• For portalkonstruksjoner og betongtunneler vil anleggsfasen innebære midlertidige inngrep på overflatensom ofte vil ha større konsekvenser for berørte grunneiere og rettighetshavere enn de varige restriksjonene.Slike inngrep skal gå klart frem av reguleringsplanen. Dette kan f.eks. skje ved at reguleringsformålet”offentlige trafikkområder” kombineres med reguleringsformålet for den framtidige arealbruken påoverflaten, og at forholdet mellom de to reguleringsformålene fastsettes nærmere ireguleringsbestemmelsene. Bestemmelsene kan blant annet inneholde en beskrivelse av inngrepet ianleggsperioden, og regler om opparbeidelse av - og restriksjoner på - arealet over tunnelen etter at anleggeter avsluttet.• Planen bør inneholde midlertidige anleggstiltak som anleggsveger, midlertidige vegomlegginger,riggområder, massedeponi (midlertidige og permanente) slik at reguleringsplanen gir grunnlag for eventuellekspropriasjon til slike tiltak.• Flest mulig spørsmål knyttet til ytre miljø bør søkes avklart i reguleringsplan på detaljert nivå. Dersom detikke er avklart på tidligere plannivå om tunnelanlegget skal ha tillatelse etter bestemmelser i særlov (foreksempel utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, konsesjon etter vannressursloven mv.), skal denneavklaringen finne sted på reguleringsplannivå. Ved utarbeiding av reguleringsplan er det krav om åundersøke om tiltaket vil ha innvirkning på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven § 9.• En detaljert avklaring av brannsikringstiltakene skal gjennomføres som et ledd ireguleringsplanbehandlingen.• Planen skal entydig fastlegge om det skal erverves eiendomsrett til volumet over tunneler med litenoverdekning og for betongtunneler.Vegdirektoratet 11