Last ned PDF - Norsk Flygelederforening

MINNEORDKarl Garshol til minneEN GOD VENN og høyt respektertkollega, flygeleder Karl Garshol erdød. Han ble født i Ålesund 19.mai1922 og vokste opp i bygda Garshol iUlsteinvik. Han ble sertifisert somflygeleder på Gardermoen i 1947.Etter sju hektiske år i tårnet påGardermoen, tjenestegjorde han ikontrollsentralen og tårnet på Værnesinntil han av medisinske grunneri 1976-77 ble førtidspensjonert.Det ble en tung tid for en som elsketsitt yrke og ikke lenger kunne væreaktiv flygeleder. Kalle, som var enmeget populær flygeleder, gledet segover fortsatt god kontakt med sinekolleger, men fikk fremfor alt godstøtte av sin kjære kone Kari.I 1980 BYTTET de ut huset i Hommelvikaog hytta på fjellet i Singsåsmed hus i strandkanten i Arendalhvor de koste seg med snekka«Mira». Det er nok svært mange somvil minnes den store gjestfriheten vialltid ble tatt imot hos Kari og Kalle.Kalles sjeldne evner til «å ta tingpå sparket» og utføre vanskelige oppdragpå kort varsel, ble tidlig erkjentav ledelsen i Luftfartsverket. Han blebetrodd oppgaven å åpne og leggeforholdene til rette for tårntjenestepå Jarlsberg i 1951 og likeledes åstarte tjenesten på Ørland i 1954.Garshol fungerte også som flygelederog lufthavnsjef under åpningsfasenav Ålesund Vigra Lufthavn i1958. Kalle var også en av de førstefire flygelederne som fikk radarutdannelse.Denne fant sted i 1951 påKeesler Air Force Base i Biloxi, USA.KALLE MÅ HA vært en ganske uforferdetog eventyrlysten ung mann.Hans historie om flukten til Englandunder krigen er nokså spesiell. I1942 ble han tvangsutskrevet tilArbeidstjenesten — nazistyrets forløptil noe som kunne blitt militærtjenestefor okkupasjonsmakten.Han rømte alene over Tydalsfjellenetil Sverige.Da Kalle skjønte at mulighetenefor å komme seg over til de norskestyrkene i England med myndigheteneshjelp ikke var de beste, bestemtehan seg for sammen med enkamerat å rømme til England.Etter grundige forberedelser snekde seg ombord på M/S Gripsholm,som skulle gå fra Gøteborg til Englandmed utvekslingsfanger. Det bledog litt av et antiklimaks da de torømlingene ble fortalt at båtenskulle innom Kristiansand for kontrollav tyskerne. Heldigvis fikk dehjelp av mannskapet og tyskernefant dem aldri. Da de meldte seg forskipperen ombord, holdt det på å gåriktig galt. Han ble fly forbannet. ogtruet med å gå tilbake til Kristiansandog overlevere dem til tyskerne.Heldigvis tok skipperen sjansen påat tyskerne ikke skulle få kjennskaptil saken.Men engelske myndigheter varmeget usikre på hva slags personerdette kunne være. Etter inngåendegransking ble rømlingene erklært«rene». Nå fikk de foretrede forselveste general Riiser-Larsen somuttrykte anerkjennelse for deresvilje og pågangsmot for å kjempe forFedrelandet. Flygere kunne han ikkelove dem å bli, men Kalle kom da iFlyvåpenet, først på Sunderlandskvadronen,senere på Winkleigh ogSola. Garshol var blant de førstesivile flygelederne som ble utdannetetter krigen.Bjarne Gaustad og Erik ØieEn guide tilprosjekterÅ benytte prosjektarbeidsformenhar blitt vanlig iAvinor og Flysikringsdivisjonen,og det er ikkeuvanlig at flygeledere blirtrukket inn i prosjekter.Av Gunnar Olsen SkårnDe karakteristiske trekkene ved etprosjekt er at det er en engangsoppgavesom skal lede frem til et bestemt resultat.Oppgaven er tidsbegrenset og deter ofte bruk for ulike typer av ressurser.En prosjektorganisasjon blir da følgeligen temporær organisasjon som etableresfor å løse en konkret oppgave. Siden manetablerer et prosjekt for å løse en konkretoppgave er det ikke mulig å lage en malfor hvordan et prosjekt skal organiseres,men det er enkelte roller som vanlige.Det er vanlig å skille mellom basisorganisasjonenog prosjekter. Basisorganisasjonener den delen av virksomhetensom skal ivareta de faste rutineoppgavene.Det er basisorganisasjonen somavgir ressurser til prosjektene, og dersomvi snakker om et leveranseprosjekt er detbasisorganisasjonen som skal nyttiggjøreseg resultatene til prosjektet. Det er avstørste viktighet at det foreligger klare avtalermellom basisorganisasjonen og prosjektene.Ansvarsforholdene kan væreavtalt gjennom egne avtaler, for eksempeli et ansvarskart, eller de kan ligge iprosjektets mandat.ProsjekteierProsjekteieren er den fra basisorganisasjonensom er ansvarlig for prosjektet.40Flygelederen 3-06