Les rapporten - NBIM

80
STATENS PENSJONSFOND UTLAND ÅRSRAPPORT 2010
Risikostyringsprosessen
NBIM utformer måling, prosesser og systemer på en måte som motvirker faren for å støtte seg i for stor grad til en gitt målemetode, prosess eller
system for å kontrollere investeringsrisiko. Som et tilllegg til robuste ”best of breed” risikostyringssystemer og -prosesser benytter NBIM internt
utviklede målemetoder og prosesser for å sikre overlapping mellom bransjeløsninger og smidige alternative løsninger og risikostyringsprosesser.
Risikostyring i NBIM er definert som:
• styring av markedsrisiko
• styring av kredittrisiko
• styring av motpartsrisiko, og
• styring av operasjonell risiko
De tre førstnevnte er i NBIM definert som investeringsrisiko. I NBIM har investeringsområdet ansvar for å investere, ta og styre risiko i porteføljen
og i det enkelte mandat, mens risikostyringsområdet på uavhengig basis måler, styrer og rapporterer investeringsrisiko på tvers av portefølje, på
aktivaklassenivå og andre nivåer som reflekterer investeringsprosessen. Operasjonell risiko styres separat fra investeringsrisiko.
Investeringsrisiko – markedsrisiko
NBIM definerer markedsrisiko som risiko for tap eller endring i markedsverdi for porteføljen eller en delmengde av denne på grunn av endring i
variabler i finansmarkedene. Det inkluderer endring i kredittspreader. Markedsrisiko i NBIM måles etter dimensjonene absolutt eksponering og
relativ eksponering mot referanseindeks, volatilitet og samvariasjonsrisiko, som estimerer den økonomiske risikoen knyttet til hele eller deler av
porteføljen, systematisk faktorrisiko og likviditetsrisiko. Markedsrisiko tas aktivt for å generere avkastning i tråd med mål i investeringsmandatene.
Investeringsrisiko – kredittrisiko
NBIM definerer kredittrisiko som risiko for tap som følge av at en utsteder ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Innenfor kredittrisiko måler
NBIM risiko som kredittrisiko knyttet til enkeltutstedere der risikomålet tar hensyn til sannsynlighet for mislighold og tap ved mislighold, samt kredittrisiko
på porteføljenivå der risikomålet tar hensyn til samvariasjon mellom instrumenter og utstedere. Kredittrisiko tas aktivt for å generere avkastning
i tråd med mål i investeringsmandater.
Investeringsrisiko – motpartsrisiko
NBIM definerer motpartsrisiko som risiko for tap knyttet til at en motpart går konkurs eller på annen måte ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Motpartsrisiko
kan deles inn i kredittrisiko knyttet til konkurs hos motparter, oppgjørsrisiko og depotrisiko. Motpartsrisiko kontrolleres og motvirkes i så stor
grad som mulig, gitt investeringsstrategien.
Måling av markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for endringer i porteføljens verdi på grunn av endring i renter, aksjekurser, valutakurser og kredittspreader. Norges Bank
måler risiko både i absolutt form, for den faktiske porteføljen, og den relative markedsrisikoen for plasseringer for Statens pensjonsfond utland.
Måling og vurdering av markedsrisiko gjøres langs flere risikodimensjoner og ved bruk av flere metoder og angrepsvinkler. Ved å kombinere
forskjellige og utfyllende risikomål får man økt innsikt i risikoprofilen til plasseringene for Statens pensjonsfond utland.
Aktivaklasse per region
Porteføljen er investert på tvers av flere aktivaklasser og regioner som vist i tabell 12.1.
Tabell 12.1: Fordeling per aktivaklasse og region
Region Markedsverdi* i prosent
Egenkapital før forvaltningsgodtgjøring
(Tall i millioner kroner)
Aksjer Amerika og Afrika 36,7%
Europa 48,0%
Asia og Oseania 15,2%
Aksjer totalt 60,2% 1 891 250
Obligasjoner Amerika og Afrika 35,2%
Europa 59,8%
Asia og Oseania 5,0%
Obligasjoner totalt
* Omfatter kun beholdninger i aksjer og obligasjoner
39,8% 1 186 170
Konsentrasjonsrisiko
Innenfor plasseringene for Statens pensjonsfond utland er det store investeringer i obligasjoner utstedt av stater. Det er også vanlig for private selskaper
å utstede både aksjer og obligasjoner. I tabellene under vises konsentrasjonen til de største utstederne av statsobligasjoner og øvrige utstedere.
Tabell 12.2 viser de største eksponeringene i obligasjoner utstedt av stater, disse inkluderer nominelle statsobligasjoner utstedt i egen valuta, fremmed
valuta og realrenteobligasjoner i egen valuta.