konfliktkræfternes kreativitet og alvor i folkekirken - fire-sogne

Citat hentet fra Marianne Kristiansen & Jørgen Bloch-Poulsen: ”Self-referentiality as a
power mechanism – towards dialogic action research” i Action Research, vol. 2 (4), 2004, s.
371-378:
s. 373: ”We define dialogue as an exploratory conversation in which the partners jointly strive
to achieve a better understanding or to become wiser together. It is characterized by sharing,
daring and caring. Sharing means that all partners are willing to share their knowledge with
every one else. Daring means that they are willing to run a risk and question their own and
others’ basic assumptions or selfreferentiality. Caring means that the exploratory mood is
based on an honest and forthright intent towards others.”
Citat hentet fra Howard Zehr: The Little Book of Restorative Justice, Good Books, 2002:
s. 37: ”… a process to involve, to the extent possible, those who have a stake in a specific
offense and to collectively identify and address harms, needs, and obligations, in order to heal
and put things as right as possible.”
Citater hentet fra Terje Torkelsen: På livet løs. En praktisk-teologisk studie av kirkelige
medarbeideres erfaringer fra helsefarlige personalkonflikter i Den norske kirke, Tapir
Akademisk Forlag, Trondheim 2003:
s. 44: ”Kirken er først og fremst en organisme; et fellesskap av troende mennesker samlet om
Ordet og Bordet.”
s. 131: ”Kulturelt opplever de at det eksisterer normer i kirkelige fellesskap som virker
idylliserende og undertrykkende i forhold til konflikter”
s. 84: ”… at konflikten må løses med åndelige virkemidler: Gjennom styrking av det kristne
fellesskapet og ved å fokusere på tilgivelse og forsoning, skal de sammen søke å løse
problemene.”
s. 131: ”Biblen brukes som et våpen mot dem og at tilgivelse bliver et krav om endelig en
gang å kunne bli ferdig med det som har skjedd.”
s. 269: ”… må være førstevalget i møtet med enhver konflikt.”
s. 225: ”… en patologisk dynamikk”
s. 225-226: ”Også informantene utsettes for en nedbrytende adferd som ikke makter å
kontrollere eller forsvare seg mot. Den spiser seg inn i kjernen av deres personlighet og
makter å forvrenge deres selvforståelse og deres virkelighetsoppfatning. (…) Denne processen
ar et tvangspreg og er derfor ikke selvvalgt. Informantene invaderes ved at krenkeren tilriver
seg definisjonsmakt i deres liv.”
s. 316: ”Ofte har de fritt spillerom i kristen sammenheng. De misbruker den overbærenhet og
langmodighet de møter. Vi blir gjerne handlingslammet i møte med slike, dels fordi de skaper
angst i oss og dels fordi mange sliter med et fromhetsideal som i liten grad gir rom for
53