Målselv bygdebok
Målselv bygdebok
Målselv bygdebok
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
107<br />
fleste nybyg i Maalselven var al gaardsdrift anlagt saaledes, at man i størst mulig utstrækning<br />
skulde være selvhjulpen. I Kjervelven blev det derfor i Lars Andersen's tid bygget to sagbruk<br />
og kvern. Til gaarden hørte den gang svær furuskog paa den vidstrakte Kjervelvli, og der solgtes<br />
aarlig adskillig tømmer. I disse skogstrækninger var et ypperlig jagtfelt og med Anders Eriksen<br />
kom en interessert jæger- og skogsmand til gaarden. Det hørte til hans kjæreste fornøielse at<br />
gaa paa tiurleikene i de skumre vaarkvælder samt ta tiuren paa top, naar den flokket sig om høsten.<br />
Hans skogvandringer skulde ikke avsluttes i disse trakter, før han hadde stiftet bekjendtskap<br />
med selve skogkongen. Herom kan fortælles følgende, da det gjælder den sidstskutte bjørn i<br />
Maalselven. Sommeren 1893 spurtes det fra Bardo, at der skulde være en bjørn i trakten<br />
mellem Maalselv og Bardo. I lang tid merket man intet til den; men saa rygtedes det,<br />
at den skulde ha vist sig i utmarken ved gaarden Rydningen i Kirkesdalen. Fra gaardene<br />
Elverum og Grimsbo, som ligger ret over for Møkleby fulgte to mand med buskapen<br />
om dagene. De merket i flere dage intet; men saa en stille solskinsdag blev hundene urolige.<br />
De hørte da braket av bjørnen, men skræmt av hundene angrep den ikke buskapen og satte<br />
mot Kjervelven. Indenfor Møkleby laa den gang en bebodd plads Fagermo og gjæterne, som ikke<br />
kunde vade Kjervelven, skrek alt de orket for at varsku folkene der; men elvesusen var saa sterk,<br />
at ropene ikke rak frem. Led det saa ut paa dagen. En jente paa Fagermo fik se en okse staa<br />
og sture borte ved grinden. Kommet bortil saa hun lange røde striper nedover laarene paa den,<br />
der bjørneklørne hadde rispet. Hun gjorde anskrik, og ilbud gik til Anders. Denne stod netop<br />
og slipte en øks, men var ikke sen med at faa fat i børsen og drage indover. Fra Fagermo fulgte<br />
et par mand. Et stykke inde i lien møtte de kreaturene. Længer inde støtte de paa bjørnen.<br />
Denne hadde da slaat under sig Anders's bedste ku. Han la an og skjøt, men var saa anpusten efter<br />
spranget, at han skjøt forbi. Med et gaul kastet bjørnen sig av kua. Anders ladet paanyt, og da<br />
bjørnen gik tversover veien foran dem, skjøt han paanyt — dennegang med bedre sigte, og bjør-<br />
nen blev truffet i ryggen. Den brølte, saa det sang i skogen. Patron blev i en fart skiftet og en<br />
ny lagt i, men var for rum og skuddet klikket. Anders rev da et stykke av busserullen og reivet<br />
omkring patronen, og det var paa høi tid; bjørnen hadde reist sig paa to og skulde anfalde dem.<br />
Tredje skud smaldt, og bjørnen stupte.<br />
Anders Eriksen fraflyttet eiendommen aar 1903 og tok ophold paa farsgaarden Myre. Møkleby<br />
kjøptes saa av Nils og Karenius Johannessønner. Disses far hadde tidligere været husmand paa<br />
pladsen Fagermo under Møkleby. Denne medfulgte i kjøpet. Johannes Nilsen og hustru Marit,<br />
far og mor til de nuværende eiere, er født i Gunnarskog sogn i Vermland. De kom til Maalselven<br />
aar 1872.<br />
GRØTTE<br />
Denne gaard kaldtes i ældre tid (ifølge en avstikningsforretning av 12. september 1832)<br />
Kjelelvnes. Rydningsseddel paa denne plads fik først Ingebrigt Arntsen Foslien fra Opdal — den<br />
samme, som ryddet Fosli. Hans rydningsseddel lyder paa pladsen Nordkjelelvnes, som utgjorde en<br />
del av Grøtte, og som han fik rydningsseddel paa væsentlig for at faa naturlig slaatteland. Da av-<br />
stikningsforretning blev avholdt over Fosli 30. august 1832, blev denne hans rydningsseddel inddra-<br />
get. Aar 1832 — 12. september blev avstiknings- og skjelsforretning avholdt over pladsen (Kjelelv-<br />
nes) Grøtte. Ved denne forretning blev til pladsen meldt Arne Ingebrigtsen (Arnt?) fra Opdal, som<br />
saaledes er gaardens rydningsmand Eiendommen blev skyldsat 2. september 1842. Ved denne for-<br />
retning var Arnt Ingebrigtsen tilstede og opga, at gaarden kunde føde 1 hest, 2 kjør og 8 smaafæ.<br />
Utsæden hadde samme aar været 2 vog byg og 1/4 tønde poteter. Eiendomsskylden blev sat til<br />
17 skyldskilling. Arnt Ingebrigtsen var gift med Kari Helgesdatter Renmælmo. Egteskapet var<br />
barnløst. I aaret 1844 gik en skogbrand over de store skogvidder mellem Maalselven og Istindene,