Målselv bygdebok

Nordre Rognmo (den ælste Rognmogaard).
76
NORDRE OG SØNDRE
ROGNMO
Otto Nilsen fra Magisaas i
Salangen og hustru Oline Løkhella
fik rydningsseddel 1829 paa stræk-
ningen fra Fredriksberg til Fosli.
De overlot saa rydningsseddel til
Grils Pedersen og hustru Katharina
Henriksdotter begge fra Happa-
randa i Sverige. Utflytningsattest
4. mars 1833. De fik da den del,
som kaldes søndre Rognmo. Otto
Nilsen hadde 3 sønner og 3 døtre.
Han delte gaarden mellem Enok
og Stefanus Ottesen. Enok solgte
saa en del til sin broder Simon
(Brandmodal) Stefanus solgte ganske snart sin del til Hagen Olsen Brandskognes, som saa igjen
solgte en del tilbake til Stefanus søn O.I. Stefanusen og Johannes Mortensen, søn efter Morten
Johannesen Lesje i Gudbrandsdalen. 0. I. Stefanusen solgte sin del og reiste til Amerika. Denne
del har skiftet mange eiere siden. Av Otto Nilsens eiendom er der nu 8 bruk: Nedre Rognmo,
Johannes Mortensen og hustru Anna Grete Gustavsen. Olav Gravrok og hustru Andrea Hansen
Takelvbugt, Maalselv. Utgaard: Edvard Olsen og hustru Helmine Johansdatter fra Kirkvik i
Malangen. Rognlund: Jentoft Olsen og hustru Marie Nilsen. Rognstad: Johan Josefsen og hustru
Emma Eriksdatter Bruval. Brandmodal: Ole Eriksen fra Happaranda i Sverige og hustru Kari
Olsen Statsbuhøien i Foldalen. Brandskogsand: Johan Meier Jakobsen fra Kjærresnes og hustru
Martha Halvorsen Brandskogsand, datter til Halvor Melvoll.
Otto Nilsen hadde mange eventyr med bjørnen. Han fanget ogsaa i en saakaldt bjønbaas
3 bjørne — men da blev det umulig at faa flere i den, da han mente de andre bjørne hadde set
sine kamerater gaa fast. Bjørnen hadde en vei efter lien og der, hvor nu nedre Rognmoens
sommerfjøs staar, stod to store furutrær. Her med endel mellemrum bet bjørnen store
kraftige bit — men aldrig paa samme sted — hvad bjørnen der merket op forstod vel kan-
skje bare bjørnen.
Ulven var den som gjorde mest skade. I 70-aarene rev den ihjel 18 sauer for opsitterne paa
gaardene. Veien med statstilskud blev bygget forbi Rognmo i 1863; før var det da mest ride-
og kløvjevei.
Grils Pedersen og Kathrine Henriksdotter, født i Svartbyen i Øvre Kalix sogn i Sverige
hhv. aar 1778 og 1797 fik utflytningsattest fra Sverige aar 1833 for at reise til Norge. (De drev
gjestgiveri i Svartbyen.) De reiste fra Sverige om vinteren med renskyds over fjeldene og kom ned
til Sørdalen i Bardo. Herfra reiste de omtrent straks til Kjærresnes i Maalselv, hvor de opholdt
sig et aars tid. Derfra drog de til Olsborg til Amund Olsen Olsborg, hvor de opholdt sig en kort
tid som losjerende. Deres næste opholdssted var Fredriksberg. Her bodde de ogsaa ganske kort tid
og traf da avtale med Otto Nilsen, som hadde rydningsseddel paa Rognmo, om at faa overta en
halvdel av denne gaard, forsaavidt fogden samtykket heri, hvilket man fik. Rydningsseddelen
er datert 1837. Grils og hustru flyttet da til Rognmo (g. nr. 26, br. nr. 1) og begyndte rydning.
Skjøte av 22/2 1848. Kjøpesum 40 spd. Den første gaard blev bygget paa nedre side av den nu-