13.10.2013 Views

Målselv bygdebok

Målselv bygdebok

Målselv bygdebok

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

174<br />

en foregangsmand. Blandt de mange interessante optegnelser i kaldsboken skal nævnes:<br />

a. Fra 1879. «Haven gav et godt utbytte av neper, blomkaal, spisskaal, gulerøtter, pastinakler,<br />

persillerøtter, erter (sukker og pilerter), skalotløk, karve, persil, salat, rødbeter, likesom det og-<br />

saa var en stor mængde blomster til helt ut i mot midten av oktober. For havevekster erholdtes<br />

4de præmie ved produktutstillingen i Trondhjem. l. mai blev det saadd i mistbænken, 5. mai<br />

saaedes blomster paa friland. I slutningen av mai saaedes i urtehaven og plantedes kaal ut av<br />

mistbænken. I beg. av juni saaedes bygget og sattes poteterne, 25. juli stod levkøierne i blomst,<br />

31. juli bruktes av blomkaalen. I midten av august begyndte skuren paa enkelte gaarde osv.»<br />

b. Fra 1880. Efter at ha skildret det mislige aar med sterk kulde, svær sne, tung mørketid,<br />

stor arbeidsledighet og daarlig høstutbytte fortsættes: «Hvad der gav det mest tilfredsstillende<br />

resultat var havestellet. Blomkaalen trivdes fortræffelig, likesom flere andre havevekster ogsaa<br />

gav godt utbytte. Ved Kristiania gartnerforenings utstilling erholdt grønsaker fra prestegaarden<br />

i Maalselv Selskapet for Norges vels sølvmedalje.» c. Fra 1881. «Kjøkkenhaven gav fortrinlig<br />

utbytte. Blomkaal spistes allerede sidste dag i juli, i blomsterhaven kom endog georginer og<br />

solsikler i blomst. Men for frømodning var sommeren ugunstig. Overalt blev utbyttet av høi over<br />

et middelsaar. osv.» d. Fra 1884. «Prestegaardens blomsterhave var meget smuk, men kjøkken-<br />

haven led noget (især kaalsorterne) av tørken, da det var knapt om vandet paa gaarden. I<br />

bænk uten vinduer avledes paa et areal av 1 meter 55 skaalpund græskar. Det største opnaadde<br />

en vegt av 28 hg.»<br />

Fra 29/9 1885 og til 15/7 1886 bestyrte stiftskap. Mowinckel Maalselv sognekald. Han var en<br />

mand med betydelige gaver, som stod strengt fast paa kirkens lære og ret overfor de sterkt<br />

ukirkelige bevægelser i menigheten.<br />

5. Peter Carolius Celius, født i Øksnes i Vesteraalen 4. mai 1844, blev kand. theol. i 1878,<br />

derefter i 1878 bestyrer av Tromsø kom. pikeskole og i 1885 sogneprest til Maalselv, hvor han<br />

døde 10. juni 1908, efter at ha været sogneprest her i samfulde 23 aar. «Tromsøposten» for 9.<br />

juli 1886 skriver: «Hr. sognep. P. C. Celius der paa førstk. mandag forlater byen for at overta<br />

sit embede i Maalselven, tok i onsdags ved den sedvanlige aarsfest avsked med Tromsø pike-<br />

skole hvor han i et tidsrum av 8 aar har virket som lærer og bestyrer. Paa forstanderskapets<br />

vegne uttalte dets formand, rektor Eriksen, en tak til hr. Celius for hans dygtige og nidkjære<br />

arbeide i skolens tjeneste. Fra elevene mottok best. som et uttryk for deres taknemmelighet en<br />

erindringsgave bestaaende av en smuk hængelampe. Skolens lærerpersonale hadde dagen i for-<br />

veien til tegn paa sin erkjendtlighet skjænket ham et etui med kalk og disk til bruk ved sognebud.»<br />

Celius blev 1878 gift med Susanne Georgine Holst, f. 6. jan. 1842, død i Maalselv 15. novbr.<br />

1902. Det er ikke saa faa som sogneprest Celius har døpt, konfirmert og viet, og ellers hat adskillig<br />

med at gjøre. Celius var prest al sin tid i Maalselv, og derfor vokset han sig sammen med<br />

menigheten mere end nogen anden prest. Efter sogneprest Celius's død bestyrte stiftskapellan<br />

Riise og stiftskapellan Ekeland Maalselv.<br />

6. Martin Holtum, født i Melhus den 16. april 1865 av stationsmester, senere herredskasserer<br />

John Hollum og hustru Karen f. Halseth, blev kand. theol. i 1891. Fra 1886—87 var han<br />

huslærer hos prost Neumann i Melhus og fra 1888—89 hos lensmand Nilsen sammesteds. Fra<br />

1891—97 var han bestyrer av den private (senere kommunale) middelskole i Harstad, 1897 ut-<br />

nævnt til kateket i Vadsø, 1903 til sogneprest i Alta, 1905 til prost i Alta prosti. 23. novbr. 1908<br />

utnævntes han til sogneprest i Maalselv, som han tiltraadte 18. april 1909. 30. september 1913<br />

utnævnt til sogneprest i Aure i Nidaros bispedømme. Avreiste fra Maalselv den 7. mars 1914.<br />

Han blev i 1897 gift med Fredrikke Mürer, født i Kragerø 2. januar 1870, datter av skibsreder<br />

Fredrik Joachim Mürer og hstr. Barbara f. Neumann. Han blev i 1922 utnævnt til sogneprest i<br />

sin hjembygd Melhus.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!