Målselv bygdebok
Målselv bygdebok
Målselv bygdebok
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
174<br />
en foregangsmand. Blandt de mange interessante optegnelser i kaldsboken skal nævnes:<br />
a. Fra 1879. «Haven gav et godt utbytte av neper, blomkaal, spisskaal, gulerøtter, pastinakler,<br />
persillerøtter, erter (sukker og pilerter), skalotløk, karve, persil, salat, rødbeter, likesom det og-<br />
saa var en stor mængde blomster til helt ut i mot midten av oktober. For havevekster erholdtes<br />
4de præmie ved produktutstillingen i Trondhjem. l. mai blev det saadd i mistbænken, 5. mai<br />
saaedes blomster paa friland. I slutningen av mai saaedes i urtehaven og plantedes kaal ut av<br />
mistbænken. I beg. av juni saaedes bygget og sattes poteterne, 25. juli stod levkøierne i blomst,<br />
31. juli bruktes av blomkaalen. I midten av august begyndte skuren paa enkelte gaarde osv.»<br />
b. Fra 1880. Efter at ha skildret det mislige aar med sterk kulde, svær sne, tung mørketid,<br />
stor arbeidsledighet og daarlig høstutbytte fortsættes: «Hvad der gav det mest tilfredsstillende<br />
resultat var havestellet. Blomkaalen trivdes fortræffelig, likesom flere andre havevekster ogsaa<br />
gav godt utbytte. Ved Kristiania gartnerforenings utstilling erholdt grønsaker fra prestegaarden<br />
i Maalselv Selskapet for Norges vels sølvmedalje.» c. Fra 1881. «Kjøkkenhaven gav fortrinlig<br />
utbytte. Blomkaal spistes allerede sidste dag i juli, i blomsterhaven kom endog georginer og<br />
solsikler i blomst. Men for frømodning var sommeren ugunstig. Overalt blev utbyttet av høi over<br />
et middelsaar. osv.» d. Fra 1884. «Prestegaardens blomsterhave var meget smuk, men kjøkken-<br />
haven led noget (især kaalsorterne) av tørken, da det var knapt om vandet paa gaarden. I<br />
bænk uten vinduer avledes paa et areal av 1 meter 55 skaalpund græskar. Det største opnaadde<br />
en vegt av 28 hg.»<br />
Fra 29/9 1885 og til 15/7 1886 bestyrte stiftskap. Mowinckel Maalselv sognekald. Han var en<br />
mand med betydelige gaver, som stod strengt fast paa kirkens lære og ret overfor de sterkt<br />
ukirkelige bevægelser i menigheten.<br />
5. Peter Carolius Celius, født i Øksnes i Vesteraalen 4. mai 1844, blev kand. theol. i 1878,<br />
derefter i 1878 bestyrer av Tromsø kom. pikeskole og i 1885 sogneprest til Maalselv, hvor han<br />
døde 10. juni 1908, efter at ha været sogneprest her i samfulde 23 aar. «Tromsøposten» for 9.<br />
juli 1886 skriver: «Hr. sognep. P. C. Celius der paa førstk. mandag forlater byen for at overta<br />
sit embede i Maalselven, tok i onsdags ved den sedvanlige aarsfest avsked med Tromsø pike-<br />
skole hvor han i et tidsrum av 8 aar har virket som lærer og bestyrer. Paa forstanderskapets<br />
vegne uttalte dets formand, rektor Eriksen, en tak til hr. Celius for hans dygtige og nidkjære<br />
arbeide i skolens tjeneste. Fra elevene mottok best. som et uttryk for deres taknemmelighet en<br />
erindringsgave bestaaende av en smuk hængelampe. Skolens lærerpersonale hadde dagen i for-<br />
veien til tegn paa sin erkjendtlighet skjænket ham et etui med kalk og disk til bruk ved sognebud.»<br />
Celius blev 1878 gift med Susanne Georgine Holst, f. 6. jan. 1842, død i Maalselv 15. novbr.<br />
1902. Det er ikke saa faa som sogneprest Celius har døpt, konfirmert og viet, og ellers hat adskillig<br />
med at gjøre. Celius var prest al sin tid i Maalselv, og derfor vokset han sig sammen med<br />
menigheten mere end nogen anden prest. Efter sogneprest Celius's død bestyrte stiftskapellan<br />
Riise og stiftskapellan Ekeland Maalselv.<br />
6. Martin Holtum, født i Melhus den 16. april 1865 av stationsmester, senere herredskasserer<br />
John Hollum og hustru Karen f. Halseth, blev kand. theol. i 1891. Fra 1886—87 var han<br />
huslærer hos prost Neumann i Melhus og fra 1888—89 hos lensmand Nilsen sammesteds. Fra<br />
1891—97 var han bestyrer av den private (senere kommunale) middelskole i Harstad, 1897 ut-<br />
nævnt til kateket i Vadsø, 1903 til sogneprest i Alta, 1905 til prost i Alta prosti. 23. novbr. 1908<br />
utnævntes han til sogneprest i Maalselv, som han tiltraadte 18. april 1909. 30. september 1913<br />
utnævnt til sogneprest i Aure i Nidaros bispedømme. Avreiste fra Maalselv den 7. mars 1914.<br />
Han blev i 1897 gift med Fredrikke Mürer, født i Kragerø 2. januar 1870, datter av skibsreder<br />
Fredrik Joachim Mürer og hstr. Barbara f. Neumann. Han blev i 1922 utnævnt til sogneprest i<br />
sin hjembygd Melhus.