Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE

gjort før dagen etter, cirka 12 timer etter den første operasjonen. Og etter ytterligere
ni timer ble han operert en tredje gang for å forlenge fasciotomiene, slik at det
ikke skulle være noen mulighet for trykkskader. Han fikk antibiotika for å unngå
infeksjoner.
Fem dager senere så såret fint ut, og det ble lagt på transplantert hud for å dekke
det. Alle muskler var myke og fine, men det var nedsatt bevegelse, kraft og følelse i
høyre fot, særlig i høyre stortå.
En drøy måned senere hadde han det bra, men det var fortsatt nedsatt bevegelse,
kraft og følelse i høyre fot. Han ble behandlet med forsiktig fysioterapi og trening,
men han gikk fortsatt med to krykker. Da det var gått tre og en halv måned siden
skaden, kom det tegn på infeksjon ved en av skruene som holdt margnaglen på
plass. Bruddet var nå grodd, margnaglen kunne fjernes, og han fikk antibiotika som
tok infeksjonen.
Han hadde imidlertid stadige problemer med høyre stortå på grunn av lammelsen
og et trykksår. Stortåen grodde, og han fikk en tilpasset sko til høyre fot.
Sluttresultatet ble nedsatt funksjon som følge av lammelsen i høyre fot. Han klarer
seg bra, men han kan ikke lenger drive med sin favorittsport. Hans varige invaliditet
er vurdert til 20 %.
Han fikk erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, og dermed var den
erstatnings messige siden av saken opp- og avgjort. Men det er klart at følgene etter
skaden, all behandlingen og den varige nedsatte funksjonen i benet har tatt på ham,
og dette er noe han må leve med resten av livet. For en ung mann som er frisk og
sportslig aktiv, må dette oppleves som veldig urettferdig.
Refleksjon
Grunnlaget for erstatningen var at uførheten skyldtes en behandlingssvikt ved
kompartmentsyndromet. Det skadet først og fremst nervene i leggen som forsyner
de musklene som beveger foten og tærne. Nerveskaden skyldtes det høye trykket i
muskelfasciene. Dette er en fryktet og velkjent komplikasjon som legene var fullt
oppmerksomme på, og det var også klare og truende tegn i form av sterke smerter
og kraftig økt trykk i den fremre muskellosjen. Det er kjent at det er avgjørende å
få senket trykket ved fasciotomi så snart som mulig. Likevel gikk det cirka 10 timer
før denne operasjonen ble gjennomført, og han måtte reopereres noen timer senere
for å få forlenget fasciotomiene. Da gikk trykket ned, og han kom seg, men altså
ikke helt. I denne vurderingen ligger selvfølgelig også alt det en ung mann må gjøre
for å mestre invaliditeten og livet. Det er en stor og livslang utfordring.
Den varige invaliditeten ble altså vurdert til å skyldes forsinket operasjon med
fasciotomi for kompartmentsyndromet. Dermed ble det vurdert til å være en
uheldig hendelse og ikke en naturlig komplikasjon. Hvorfor gikk det så lang tid, til
Uheldige hendelser i helsetjenesten – Pasientfortellinger 109