Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE

28
Forsinket keisersnitt
Alvorlig hjerneskade hos barnet
Pasientens mor fødte for andre gang. Det første barnet ble født ved keisersnitt på
grunn av langvarlig fødsel og forsinket fremgang under fødselen. Graviditeten med
dette andre barnet var normal, og hun ble lagt inn i fødeavdelingen til rett tid.
Riene kom sent i gang, og det ble gitt injeksjoner av midler som skulle stimulere
riene. Fødselen ble overvåket etter avdelingens regler. Tidlig neste morgen viste
overvåkingen at fosteret muligens fikk for lite oksygen, men fødselen fortsatte under
skjerpet overvåking. Etter tre timer ble det klart at barnet fikk for lite oksygen,
og moren hadde også feber. Dermed ble det gjort hastekeisersnitt. Barnet var blå i
huden og var livløst. Det var barnelege til stede, og han intuberte barnet og satte i
gang gjenoppliving. Barnet kom seg, og respiratoren kunne fjernes etter to timer.
Gutten hadde fått en alvorlig hjerneskade. Etter seks måneder ble det slått fast at
han hadde forsinket psykomotorisk utvikling og at han var lam på høyre side, det
vil si at han hadde cerebral parese med spastisk hemiplegi. Senere er han fulgt opp
med fysioterapi og regelmessige undersøkelser.
Foreldrene krevde erstatning fordi de mente at keisersnittet burde vært gjort før,
kanskje tre timer før, men iallfall én time før. De mente at avdelingen reagerte for
sent på de signalene overvåkingen ga. Det ble brukt CTG (elektronisk overvåking
av barnets hjerteslag og morens rier) og STAN (CTG pluss registrering av barnets
EKG). Foreldrene fikk støtte av to uavhengige fødselsleger, mens fødeavdelingen
holdt på at de hadde fulgt sine rutiner, som de mente var tilfredsstillende. Saken
endte med at foreldrene fikk medhold, og barnet fikk erstatning.
Refleksjon
Denne saken kan ses fra to forskjellige faglige sider. Den ene siden var avdelingens
vedtatte faglige rutiner. De var alminnelig anerkjent, og de ble fulgt. Derfor var det
ikke gjort noen feil, og barnets alvorlige hjerneskade måtte ses som en uunngåelig
komplikasjon. Avdelingen holdt på dette synet.
Den andre siden tok utgangspunkt i at overvåkingen av barnet under fødselen
ga bekymringsfulle signaler allerede tre timer før det ble gjort keisersnitt. Avdelingen
burde reagert tidligere på disse signalene, iallfall minst én time før det ble gjort
keisersnitt og muligens tre timer før.
Uheldige hendelser i helsetjenesten – Pasientfortellinger