Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE

58
Slått ned – forsinket behandling
Varig invaliditet
Han var en ung og lovende student midt i tjueårene da han en vårnatt ble slått ned.
Det foregikk utenfor et utested, og både offer og gjerningsmann var beruset. Siden
tidsfaktorene ble avgjørende i saken, har jeg laget et sammendrag:
- Det var ved tretiden om natten at han ble slått ned. Knyttneven traff ham med
voldsom kraft i pannen og slengte ham bakover, slik at bakhodet traff asfalten.
Dette førte til omfattende skader: Brudd i skallens basis, blødninger og skader i
hjernens panne- og tinninglapper og en større blødning (subduralt hematom). I
tillegg fikk han hjernerystelse, men ble ikke bevisstløs. Han ble omsider plukket
opp fra gaten av politiet og sendt med ambulanse til legevakten. Klokken var
blitt litt over seks da han kom dit.
- Legevakten nøyde seg med å måle promillen til 1,8 og fant ut at han bodde
i nabokommunen. Han ble derfor sendt til legevakten på sykehuset der og
kom dit ved sjutiden. Her ble han oppfattet som beruset og forslått, men ikke
livstruende skadet. Legevakten tok derfor kontakt med foreldrene og ville sende
ham hjem. Foreldrene satte seg imot det, og dro isteden til legevakten.
- Tiden gikk, og ved halvellevetiden ble han uklar og omtåket. Sykehuset hadde
moderne røntgenutstyr (CT) og kyndige røntgenspesialister, men likevel ble
hodet ikke undersøkt før tilstanden forverret seg. Da viste røntgenundersøkelsen
alvorlig hjerneskade, og litt før klokken ett ble han sendt til nevrokirurgisk
avdeling på et nærliggende sykehus.
- Han ble straks operert. Blødningene ble stanset, og blod og ødelagt vev ble
fjernet. Han overlevde og ble operert på ny nærmere to uker senere. Tilstanden
bedret seg langsomt, og fra juli til september var han til rehabilitering. Han ble
bedre, og ut på høsten kunne han flytte hjem til foreldrene.
Han måtte leve videre med en betydelig og sammensatt invaliditet. Den
skyldtes kognitive defekter og nedsatt psykomotorisk tempo, konsentrasjon og
oppmerksomhet. Selv syntes han at nedsatt hukommelse og læringsevne var verst,
og han opplevde at han måtte begynne hver dag på nytt. Han snakket utydelig
(dysartri), og funksjonen i den ene hånden var svekket. Ekspertene beregnet den
totale invaliditeten til cirka 50 %.
Uheldige hendelser i helsetjenesten – Pasientfortellinger