Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE
Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE
Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norsk pasientskadeerstatning er enig i at dette store materialet burde utnyttes<br />
pedagogisk for å forsøke å redusere de uheldige hendelsene. Derfor har de skaffet<br />
meg tilgang til et stort antall saker som dekker mange forskjellige former for uhel–<br />
dige hendelser. Norsk pasientskadeerstatning har også sørget for at hver «pasient»<br />
har gitt skriftlig tillatelse til at jeg kunne lese saksmappene deres og bruke fortellingene<br />
i anonymisert form.<br />
Jeg har gått frem på den måten at jeg har laget korte fortellinger som bygger på<br />
de utvalgte sakene, og jeg har avsluttet hver fortelling med mine egne refleksjoner<br />
om hendelsen. Målet har vært å gi en samlet fremstilling av de uheldige hendelsene,<br />
slik pasientene har opplevd dem.<br />
2. Oversikt over uheldige hendelser i helsetjenesten<br />
I dette avsnittet gir jeg en kort oversikt som en bakgrunn for pasientfortellingene.<br />
Detaljer og referanser kan en finne i min tidligere bok (<strong>Hjort</strong> 2007).<br />
1. Forekomst. Store internasjonale undersøkelser viser at det skjer en uheldig<br />
hendelse hos omtrent 10 % av alle pasienter som blir lagt inn i somatiske sykehus.<br />
Da regner en med alle hendelser, både små og store. Forekomsten i de andre delene<br />
av helsetjenesten, det vil si allmennlegetjenesten, psykiatrien og eldreomsorgen, er<br />
ikke så grundig dokumentert, men det er vanlig å regne med omtrent samme hyppighet<br />
her.<br />
2. Årsaker. Før, det vil si for 20–30 år siden, var det vanlig å legge hele skylden på<br />
én bestemt person – syndebukken. Det var som regel en lege eller sykepleier, og det<br />
gjaldt å finne og straffe ham eller henne. Hele resten av systemet og helsepersonellet<br />
kunne toe sine hender og fortsette som før. Det hender selvfølgelig at en lege eller<br />
sykepleier ikke kan det de skulle kunne, ikke gjør ordentlig arbeid, er ruset eller har<br />
gjort åpenbare feil. Men forskningen har vist at årsaken som regel ligger i systemet –<br />
en systemfeil. Dels er helsetjenesten ofte lagarbeid med mange involverte, dels kan årsaken<br />
ligge i flere ledd før selve hendelsen, dels kan det være tekniske feil, og dels kan<br />
rutinene svikte. Helsetjenesten skal organiseres slik at en menneskelig feil eller en feil<br />
i ett ledd skal fanges opp og rettes i de neste leddene. Apotekene sørger for eksempel<br />
alltid for at et legemiddel blir kontrollert av to ansatte før det leveres ut.<br />
Dette betyr at det i hvert tilfelle er viktig å analysere årsakene til hendelsene, slik<br />
at en kan forebygge at de hender igjen. For de mer alvorlige hendelsene kan dette<br />
kreve en grundig undersøkelse av leddene bak selve hendelsen, en såkalt «root cause<br />
analysis» (Joint Commission 2006). Dette er hovedgrunnen til at alle hendelser må<br />
rapporteres og analyseres.<br />
Uheldige hendelser i helsetjenesten – Pasientfortellinger 13