Peter F. Hjort UHELDIGE HENDELSER I HELSETJENESTEN ... - NPE

44
Uheldige hendelser – kirurgi
Den historiske utviklingen og tenkningen
Går vi langt tilbake i historien, var medisinen og kirurgien skilt. Legene var
medisinere, og de var opptatt av teori, filosofi og forskning, som dessverre
ofte var feilaktig (Wootton 2006). Kirurgene var praktiske håndverkere, og
de ble kalt «bartskjærere» i middelalderen. De gikk i lære hos en mester og
ble dyktige i faget. Spesielt ble krigskirurgene imponerende håndverkere som
kunne amputere en arm eller et ben på ett minutt uten bedøvelse. Omtrent
på 1700-tallet ble de to grenene forent og møttes i en felles grunnutdanning
på universitetene. Dermed vokste det frem en felles medisinsk teoribygning.
Den utviklet seg raskt på 1800-tallet med bakteriologien og den sterile
operasjonsteknikken. Omkring 1900 hadde vi en godt etablert medisinsk
skole i Det medisinske fakultet ved Universitetet i Christiania, og alle de
norske legene ble utdannet her. Det ble bygget sykehus over hele landet, og vi
hadde en god distriktshelsetjeneste under ledelse av distriktslegene.
Og så vokste hele den moderne medisinen frem, først langsomt i første del
av 1900-tallet, og så fortere og fortere. Da jeg ble lege i 1950, var medisinen
delt i to – indremedisin og kirurgi. De to delene utviklet seg parallelt, og
det felles stikkordet var grenspesialisering. Vi fikk grener for alle organene
i menneskekroppen: hjerte, lunge, mage-tarm, lever, nyre, ledd og skjelett,
hormonkjertlene, blod og kvinnesykdommer. Stadig flere spesialiteter ble
skilt ut fra de store fellesspesialitetene: barnesykdommer (pediatri), nevrologi,
psykiatri, infeksjonssykdommer, anestesi, intensiv medisin og skader (traume).
En moderne beskrivelse er at legene kan mer og mer om mindre og mindre.
De store sykehusene blir delt opp i spesialavdelinger, og denne utviklingen
gjør det vanskelig for de små sykehusene å opprettholde kvalitet og
kompetanse. Det er lett å se at moderne medisin krever samarbeid, og team er
blitt et viktig stikkord. Samtidig må en huske at pasientene, og særlig de eldre,
ofte har flere sykdommer som krever både bred kompetanse og samarbeid på
tvers av spesialitetene.
Uheldige hendelser i helsetjenesten – Pasientfortellinger